LifeWatch arbeider for økt deling av forskningsdata på tvers av institusjons- og landegrenser. Foto © K. Sivertsen/NINA
Samfunnet bruker store ressurser på forskning, kartlegging og overvåkning innenfor klima, biodiversitet og økologi. Men fortsatt er det store mengder data vanskelig tilgjengelig av ulike årsaker. For å imøtekomme problemet har NINA med samarbeidspartnere utredet muligheter, utfordringer, anbefalinger og tiltak knyttet til en fremtidig etablering av en nasjonal e-infrastruktur for biodiversitets- og økosystemforskning på tvers av institusjons- og landegrenser.
Utredningen er utført gjennom forprosjektet LifeWatch Norge (2011-2012) som en del av Forskningsrådets satsning på avansert e-infrastruktur for forskning. Dette er Norge sitt bidrag til den europeiske forskningsinfrastrukturen LifeWatch, hvor forskere fra hele Europa vil få tilgang til et bredt utvalg av forskningsdata, analyse- og modelleringsverktøy og virtuelle laboratorium.
Hvordan øke tilgjengeligheten av offentlig finansierte data?
Hovedmålet med det norske forprosjektet er å øke tilgjengeligheten av offentlig finansierte data innenfor undervisning, forvaltning, forskning og innovasjon. Forskning er grunnlaget for løsninger på mange av de kunnskapsutfordringer samfunnet står overfor. Med effektiv tilgang til data og verktøy gjennom en avansert e-infrastruktur frigjøres mer tid til forskning og mindre tid på tilrettelegging og sammenstilling av data fra ulike kilder.
Forprosjektet har kartlagt brukerbehov og metadata, samt foretatt en gjennomgang av de mest sentrale prinsipper, lover og retningslinjer knyttet til deling av offentlig finansierte miljø- og bio-diversitetsdata. Videre er sentrale utfordringer, barrierer og rammevilkår for deling og tilgjenge-liggjøring av offentlig finansierte forskningsdata drøftet.
Relevante anbefalinger og tiltak for datadeling
– Med bakgrunn i forprosjektets funn kommer vi med flere relevante anbefalinger og tiltak for økt deling av offentlig finansierte miljø- og biodiversitetsdata, sier Frank Hanssen, som har ledet forprosjektet. Dette omfatter utvikling av kontraktmaler, strategier og handlingsplaner for bedre dataforvaltning, kapasitetsbygging, utvikling av datamobiliseringsverktøy, samt evaluering av gjeldende rammevilkår og virkemiddelbruk rettet mot instituttsektoren.
–Konkret utforming av en nasjonal LifeWatch e-infrastruktur må skje med utgangspunkt i de behov som vi har avdekket gjennom forprosjektet, sier Hanssen. Det er meget viktig at denne e-infrastrukturen samordnes godt med parallelle initiativer på nasjonalt, nordisk og europeisk nivå. For realisering av en teknisk infrastruktur vil vi forsøke å skaffe til veie relevant finansiering fra Forskningsrådet, NordForsk eller EU, sier Hanssen.
Målsetting om nordisk e-infrastruktur
For å styrke de nasjonale LifeWatch prosjektene har de nordiske landene med støtte fra NordForsk innledet et nordisk forprosjekt med målsetning om å utrede muligheter for å realisere en nordisk e-infrastruktur. Et nordisk tyngdepunkt innen LifeWatch vil være strategisk og forskningspolitisk viktig for de nordiske forskningsmiljøene. En nordisk overbygning vil også kunne danne en felles grenseflate mellom nasjonale prosjekter og det europeiske nivå.
–En nasjonal LifeWatch e-forskningsinfrastruktur for miljø- og biodiversitetsdata kan bidra til økt kvalitet, innovasjon og effektivitet innen forskningsmiljøene, samt økt anvendelse og politikk-utforming innen næringsliv og offentlig forvaltning, sier Hanssen. Det vil videre være essensielt at forvaltningsinstitusjonene deltar aktivt i et framtidig LifeWatch- samarbeid, for på denne måten å sikre koblingen mellom forskning og forvaltning når det gjelder miljødata og tidsserier.
Forskningsrådets kommentar til utredningen
Avdelingsdirektør Asbjørn Mo ved Forskningsrådets Avdeling for forskningsinfrastruktur, vektlegger i sin kommentar betydningen av at utredningen setter den norske situasjonen inn i et nordisk og europeisk perspektiv.
–Mange av forskningsinfrastrukturene i ESFRI (Det europeiske strategiforumet for forskningsinfrastruktur), som LifeWatch, er distribuerte og planlegges nå etablert i samarbeid mellom myndighetene i en rekke europeiske land. Hvordan forskningsdata fra ESFRI- infrastrukturene gjøres tilgjengelig, vil ha stor betydning for den videre utviklingen, understreker Mo.
–Utredningen tar opp både juridiske og praktiske utfordringer og rammevilkår knyttet til deling og tilgjengeliggjøring av forskningsdata generelt, ikke bare biodiversitets- og miljødata. Den er derfor et nyttig innspill til Forskningsrådets kartleggingsarbeid knyttet til åpen tilgang til offentlig finansierte forskningsdata, sier Mo.
Norske fagmiljøer deltar aktivt i forberedelsene av i alt 23 felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer i ESFRI Roadmap.
–For flere av disse vil nordisk samhandling være formålstjenlig, sier Mo og legger til at neste utlysning i Forskningsrådets nasjonale finansieringsordning for forskningsinfrastruktur (FORINFRA) sannsynligvis kommer våren 2014.
Samarbeidsprosjekt
Utredningen er nå tilgjengelig som en egen NINA- rapport. NINA Rapport 928: LifeWatch Norge, Sluttrapport fra forprosjektet.
Forprosjektet er utført i samarbeid mellom:
Kontaktpersoner:
- Hanssen, Frank (frank.hanssen@nina.no)
- Heggberget, Tor G. (tor.g.heggberget@nina.no)
- Nils Valland (nils.valland@artsdatabanken.no)
- Wouter Koch (wouter.koch@artsdatabanken.no)
- Jannicke Moe (jannicke.moe@niva.no)
- Jan Karud (jan.karud@niva.no)
- Helge Sagen (helge.sagen@imr.no)
- Sjur Ringheim Lid (sjur.ringheim.lid@imr.no)
- Dag Endresen (dag.endresen@nhm.uio.no)