Vurderer sårbare områder for sjøfugl

Gjennom en analyse av eksisterende data på sjøfugl, havørn og hubro vurderer NINA graden av sårbarhet i ulike sjøfuglområder langs norskekysten. Analysen avdekker områder hvor en av hensyn til potensielle konflikter med fugl bør unngå å etablere offshore vindenergianlegg. Rapporten viser tydelige forskjeller i sårbarhet mellom ulike områder og sesonger, forteller Signe Christensen-Dalsgaard i NINA. Hekkesesongen er den mest sårbare tiden, når sjøfugl samles i store kolonier knyttet til faste områder. I studieområdet er det særlig de store hekkekoloniene i Vesterålen, på Røst og på Runde som betegnes som svært sårbare, men også måke- og ternekoloniene på kysten av Vest-Agder og mellom Jæren og Karmøy gis høy sårbarhet. Vinterstid regnes overvintringsområder som Lista i Vest-Agder, Gossen og Smøla i Møre og Romsdal, Froan, Ørlandet og Frosta i Sør-Trøndelag, og Nordøyene, Vikna og Vega i Nord-Trøndelag som svært sårbare. For havørn peker især øyene Smøla, Hitra og Frøya samt området fra Bodø og nord til og med Steigen kommune seg ut som svært viktige områder, mens det for hubro er Helgelandskysten samt områdene rundt Karmøy i Rogaland som er mest sårbare.

Mer kunnskap nødvendig

Rapporten er basert på en analyse av eksisterende data, og inkluderer informasjon om viktige områder for hekking, fjærfelling, overvintring, rasting under vår- og høsttrekk samt viktige beiteområder for sjøfugl.

Tidligere studier har vist at særlig fire parametre er viktige for vindmøllers effekt på fugl:

• Dødelighet som følger av kollisjoner med vindmøller (tårn og vinger)
• Unnvikelse pga forstyrrelser fra installasjoner i drift
• Habitattap og -endring, gjennom habitatforringelse og fragmentering
• Barriereeffekter, som kan øke fluktdistansen og øke fuglenes energibehov

Alle disse parametrene er inkludert i analysen. I tillegg har vi også vurdert artenes bestands­størrelser, voksen­overlevelse og rødlistestatus, sier Christensen-Dalsgaard. For mindre sårbare perioder og for havørn og hubro, har vi valgt å belyse konfliktene ved hjelp av kart over viktige funksjonsområder. Gjennomgående for analysene i rapporten er imidlertid at kunnskapsgrunnlaget for å vurdere konsekvenser av vindenergianlegg på sjøfugl er for dårlig per i dag. Det er derfor nødvendig med mer kunnskap om potensielle effekter vindenergianlegg vil kunne ha på sjøfugl i norske farvann, avslutter hun.

Arbeidet er gjort på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med den nye havenergiloven og begrenser seg til norske territorialfarvann i havområdene Nordsjøen (inkludert Skagerrak) og Norskehavet.

Kontaktpersoner i NINA: Signe Christensen-Dalsgaard og Svein-Håkon Lorentsen