Til tross for stort fokus på arealbruk og arealbruksendringer, er oversikten over hvilke konsekvenser endringene har for naturen mangelfull.
Beslutningsprosesser knyttet til arealbruk, og hvordan det påvirker naturmangfold og klima, er et hett tema i norsk politikk. Nedbygging og arealendringer regnes som den viktigste årsaken til tilbakegang og tap av arter og naturtyper, både i Norge verden over.
– Men vi vet fortsatt for lite om hvilke konsekvenser arealbruksendringer har for naturen i Norge, sier Erlend B. Nilsen, seniorforsker i NINA og professor ved Nord universitet.
NINA har sammenstilt eksisterende kunnskap om effekter av arealbruk og arealbruksendringer på norsk natur med fokus på biologisk mangfold, økosystemtjenester, klimatilpasning, karbonbinding og lagring. Sammenstillingen er gjort på oppdrag fra Norges forskningsrådet. Parallelt med dette prosjektet har Vestlandsforskning gjort en liknende studie, også på oppdrag fra forskningsrådet. Resultatene fra begge prosjektene samsvarer godt.
– Det er et klart behov for å forstå hvordan den omfattende endringen i arealbruk påvirker naturen, evnen til klimatilpasning og økosystemtjenestene. Til dette trenger vi en systematisk, nasjonal forskningsstrategi, sier Nilsen.
Syntesen har avdekket at det er særlig mangel på langvarige og helhetlig studier over store geografiske områder. Det er dessuten en mangel på samfunnsvitenskapelige studier som fokuserer på de gjennomgripende samfunnsendringene som er nødvendig for å nå målet om en bærekraftig arealbruk.
Har kartlagt kunnskapshull
Studien viser videre at det er store forskjeller i mengden forskning som er gjort på ulike økosystemer, og også mellom ulike deler av landet, og at det mangler forskning på viktige tema knyttet til effektene av arealbruksendringer.
– Vi ser for eksempel at mens det er gjort mye forskning på skog og fjell, finnes det langt mindre kunnskap om kystøkosystemer og myr. Og mens vi har mye kunnskap om effektene på landbruk og skogbruk, er det forsket langt mindre på effekter av vern og restaurering, sier Matthew Grainger, forsker i NINA.
Videre viser studien at mye av eksisterende forskning setter søkelys på enkeltarter, fremfor effekter på hele artssamfunn, økosystemer og økosystemtjenester. Og det er få studier som har studert effekter av arealbruk og arealbruksendringer på en nasjonal skala.
Forskerne berømmer Forskningsrådets satsing, og ønsker seg flere slike analyser fremover.
– En mer samordnet koordinering av forskningsinnsatsen bør vektlegges i framtidig prioritering av forskning og kunnskapsoppbygging. Vår gjennomgang av litteraturen viser også at det er et udekket behov for nye kunnskapssynteser på mer avgrensede tema knyttet til effekter av arealbruk på biologisk mangfold og økosystemtjenester, sier Nilsen.
Kontakt: Erlend B. Nilsen
Hør mer om temaet på Arendalsuka førstkommende torsdag: Kva veit vi om samanhengane mellom arealbruk, naturmangfald og klima? - Arendalsuka
Les rapporten:
Nilsen, E.B., Simensen, T. Singsaas, F.T., Eriksen, L.F., Stokland, H., Sutcliffe, T.E., Kolstad, A., Pilotto, F., & Grainger, M. 2024. Effekter av arealbruk og arealbruksendringer på biodiversitet, økosystemtjenester og karbonlagring i Norge. Et systematisk kart og beslutningsstøtteverktøy . NINA Rapport 2472. Norsk institutt for naturforskning.
Om prosjektet:
Sammenstillingen gir en helhetlig oversikt over tilgjengelig kunnskap knyttet til effekter av arealbruk og arealbruksendringer på norsk natur, med fokus på biologisk mangfold, økosystemtjenester, klimatilpasning, karbonbinding og lagring.
Sammenstillingen har ikke tatt for seg resultater av forskningen, men kartlegger snarer hva vi vet mye om, og hva vi mangler kunnskap om.
Sammenstillingen er basert på en detaljert protokoll som angir regler for litteratursøk, kriterier for å inkludere en artikkel, og hvilken informasjon som skal trekkes ut fra de inkluderte artiklene. Vi utformet søk og inkluderingskriterier med sikte på å fange opp alle relevante vitenskapelige artikler fra Norge, Sverige og Finland, samt alle publikasjoner som allerede har sammenstilt relevant litteratur på en systematisk måte (systematiske litteratursammenstillinger) så lenge de hadde et globalt, europeisk eller norsk fokus.
Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet via MILJØFORSK: Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling. Mer informasjon om prosjektet her.