I perioden da laksesmolten vandret fra elvene og til havs var det mye lakselus fra Rogaland til og med Trøndelag. Dermed har utvandrende smolt i denne delen av landet sannsynligvis fått mye lus på seg. Utover sommeren har mengden lakselus økt langs det meste av kysten, noe som sannsynligvis har hatt negativ effekt på bestandene av sjøørret og sjørøye i mange områder.

Et ekspertråd har fått i oppdrag fra Klima og miljødepartementet å lage et verktøy som kan måle om naturen er i god tilstand eller ikke. NINAs forskningssjef Signe Nybø skal lede ekspertrådet som har fått frist til 1. juni 2017 med å levere sine anbefalinger. Arbeidet er en oppfølging av stortingsmeldingen «Natur for livet».

Årets taksering av ryper og skogsfugl er gjennomført. For mange områder ser det ut til at sommeren 2016 har gitt gode oppvekstkår for kyllingene. Tellingen viser gode rypekull i Midt-Norge. Det ser også ut til å være store kull av skogsfugl østafjells. Sammenlignet med fjoråret er det en betydelig nedgang i rypebestanden i de to nordligste fylkene.

Veterinærinstituttets analyser viser at ingen av dyrene som ble drept av lyn var smittet med CWD.

Jerven er et av de fire store rovdyrene i Skandinavia og er en beryktet predator. Ny forskning viser imidlertid at den ofte ikke dreper byttet selv – i studieperioden drepte merkede individer kun en tredjedel av alle byttedyr de spiste. Ofte spiser jerven kadaver som den finner eller stjeler fra andre.

Et lynnedslag rammet fredag en flokk villrein på Hardangervidda og tok livet av hele 323 dyr. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens naturoppsyn (SNO) har vært på stedet og tatt prøver av de døde dyrene. På oppdrag fra Miljødirektoratet utnytter man den tragiske hendelsen til å finne ut om noen av dyrene var smittet av dyresykdommen Chronic Wasting Disease (CWD).

I løpet av høstjakta samler NINA inn hoder fra inntil 4 200 elg, hjort og villrein i utvalgte overvåkingsområder på oppdrag fra Miljødirektoratet. Dette skal bidra til å kartlegge forekomsten av chronic wasting disease (CWD) i Norge.

Fjelloppsynsmann Jon Nørstebø som har tilsynet med fôrautomatar for fjellrev i Lesja, gjorde store auge då han vitja fôrautomaten vest i Lesjafjella no i sommar.

NINA-forskere viser i en artikkel i ICES Journal of Marine Science at halvparten av de ville laksebestandene i Norge er genetisk endret gjennom innkrysning av rømt oppdrettslaks.

Denne fjellrevtispa har bidratt med 18 kvalpar til Snøhettabestanden.

En ny film fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) gir et unikt innblikk i dyrelivet i skogen, bare kilometer fra hovedstaden.

De fleste måkeungene har nå forlatt redene og Norsk institutt for naturforskning (NINA) setter nå en strek for sommerens store dugnad for å telle måker.

NINA er sammen med forskere fra flere land i gang med en studie av om laks som er genmodifisert til å spise og vokse raskere kan påvirke det øvrige livet i vassdrag den invaderer. 

Although protected areas such as national parks can play a crucial role in conserving wildlife, most species of large carnivores and large herbivores also depend on being able to occupy human-dominated landscapes. This sharing of space is often associated with conflicts between humans and wildlife, and between different groups of humans with divergent interests. In order to achieve a situation that can be described as "coexistence" there is a need to develop a more nuanced and realistic understanding of what this state looks like.

Etter 50 års fråvær er oteren nå på veg tilbake til Sørvestlandet. NINA følgjer utviklinga i oterbestanden, og vil ha di hjelp. Meld inn oterobservasjoner til oter@nina.no.

Det er sannsynlig at lakselus har hatt negativ innvirkning på utvandrende laksesmolt og sjøørret i de fleste undersøkte områdene. Det viser resultatene fra den første delen av årets overvåking av lakselus. Overvåkingen av lakselus er en kombinasjon av feltarbeid og modeller, og første del av overvåkingen gjøres i Sør-Norge i mai og juni.

Ny rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. 

Opprusting av grensegjerder skaper trøbbel for dyrelivet i Øst-Europa og Sentral-Asia. Mange arter fanges i gjerder og stenges ute fra sine leveområder, viser ny forskning. Utviklingen tvinger fram en revurdering av dyreforvaltningen i Eurasia.

Lomvien har funnet sitt paradis: på Hornøya i Finnmark er bestanden av den utrydningstrua sjøfuglarten 15-doblet de siste tretti årene. Etter lang tids grubling har forskerne funnet ut hvorfor.

SEAPOPs årsbrosjyre oppsummerer bestandsutvikling, hekkesuksess og voksenoverlevelse for norske sjøfugler. Både krykkjene og lundene på Røst innehar nå den nedslående rekorden i lengste serie mislykkede hekkinger for noen norsk sjøfuglkoloni.