Økologer forutsa at varmere klima ville forsinke spredningen av COVID-19, men de økologiske modellene de brukte ga feil svar. 

Lenge skjulte den seg på en gammel kirkegård i Tønsberg. Nå har den dødsdømte eremitten havnet i fengsel.

Sein vår, snøfall i hekkesesongen og små kyllinger skapte bekymring for rypa tidlig på sommeren, men takseringene viser at den har klart seg godt i store deler av landet. Bestanden av skogsfugl har i mange områder sett en oppgang fra i fjor.

Studium avdekker omfattende bifangst av sjøfugl i garnfisket etter rognkjeks, men også store forskjeller mellom Danmark, Island og Norge i antall fangede fugl per tur.

Hva kan denne tradisjonen lære oss i dag? Ny NINA-rapport kompletterer kunnskapen om villrein og fangstkultur i sør-norske fjell.  

1. september begynner hjortejakta. Samtidig går startskuddet for forsøksprosjektet med fri avskyting av hjortekalv i tre kommuner på Vestlandet.

1. september begynner hjortejakta. Samtidig går startskuddet for forsøksprosjektet med fri avskyting av hjortekalv i tre kommuner på Vestlandet.

En rakkelhane er en krysning mellom storfugl og orrfugl. Lenge har den vært regnet som ufruktbar ute i naturen. Nå viser genetiske analyser hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) at hybriden kan være fruktbar og få levedyktige avkom ute i det fri.

Bedre miljø i regulerte vassdrag er viktig, men kan gi tap i kraftproduksjon. Tapet kan imidlertid reduseres gjennom å ta i bruk ny metodikk, og opprusting og utvidelser kan gi ny kraft.

Laksunger og laksesmolt dominerer i dietten til gjedde fanget i Tanavassdraget, og økt fiske på gjedde synes fristende. Men et uttak av de største gjeddene kan faktisk forverre situasjonen for laksebestanden i Tana som nå er på et historisk lavmål.

Simple measures can make wind turbines more bird friendly. New research shows that measures such as painting the rotor blades or towers, using UV-light and smart micro-siting of wind turbines, decreases the risk for bird collisions considerably.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har mange pågående forskningsprosjekter rundt omkring i landet, og vil gjerne høre om arter du ser.

Sondre Dahle stikker trolig av med prisen for årets myggfunn. Trehullmyggen var ikke sett på over 90 år her i landet, da NINA-biologen oppdaget den i Kristiansand nå i sommer.

Lindetrær i bynære strøk har stått laglig til for hugg når massedød av humler skal forklares, men de fleste humlene ser ut til å sulte i hjel, dø av alderdom eller bli spist av fugler.

Folk med lokal tilhørighet til Hardangervidda reagerer i større grad på forsøpling, slitasje og trengsel enn tilreisende. Mange av de lokale mener de bør få større innflytelse i forvaltningen av villrein enn i dag, viser ny rapport.

Ildtegen har spredt seg som ild i tørt gress i Nord-Europa de siste 15 årene, og insektarten er et av de nyeste tilskuddene til norsk fauna. Men hvordan kom den seg hit?

Uten å sette sine føtter i en ørretbekk, har NINA-forskere utviklet en ny metode for å finne ut hva som kan stoppe sjøørreten fra å nå fram til de viktige gyteplassene i elvene.

Den kan puste med huden, blir født uten kjønn, gjør alt for å unngå å bli spist og ble gitt opp av Sigmund Freud. Forskerne klør seg fortsatt i hodet for å løse gåtene rundt den urgamle, lyssky og kritisk truede ålen.

En av fjellrevene som ble satt ut på Varangerhalvøya i fjor har gjort russer av seg. Utveksling av gener over grensa mot øst er viktig for at den kritisk truete arten skal overleve i Skandinavia.

NINA har kommet med innspill til hvordan Nasjonal transportplan (NTP) 2022-2033 kan ta bedre hensyn til naturen og bidra til å redusere tap av arealer.