Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Opplæringskurs og tilbud om å låne våpen, er gode tiltak for å rekruttere flere aktive jegere, fastslår NINA-forskere i en ny studie.

Fra passiv til aktiv jeger
Hvert år er det omtrent 10.000 mennesker som tar jegerprøven her i landet, men ikke alle blir aktive jaktutøvere. Foto: Camilla Næss / NINA
Tekst: Camilla Næss. Publisert: 24 mai 2023

Hvert år er det omtrent 10.000 mennesker som tar jegerprøven her i landet. Men andelen aktive jegere som deltar på en eller flere former for jakt har avtatt de siste 15 årene. Rundt halvparten av dem som fullfører jegerprøven nøyer seg med eksamen, og starter ikke å jakte.

Det finnes få studier i Norge som forklarer dette frafallet, men desto flere spekulasjoner. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har satt NINA på saken for å finne ut hvorfor.

Hvem, hva, hvorfor?

Forskere ved NINA sendte en digital spørreundersøkelse til personer som har tatt jegerprøven, men ikke løst jegeravgift de påfølgende årene etter avlagt jegerprøveeksamen. En tilsvarende undersøkelse for å avdekke hvilke barrierer som hindrer ferske jegere i å jakte ble gjort i 2007. Dermed kunne forskerne også sammenligne resultatene og se hvordan bildet har endret seg de siste 15 årene.

Informasjon, opplæringskurs og tilgang til våpen

Ifølge Oddgeir Andersen, en av forskerne som står bak begge studiene, gjaldt mange av de samme tendensene som i 2007, men noen forhold har endret seg.

– Tilgang til våpen var en tydeligere barriere nå enn tidligere. Dette kan ha sammenheng med strengere krav til oppbevaring av våpen, slik at det ikke er like enkelt å oppbevare våpen dersom du for eksempel er student og reiser vekk fra hjemmet.

Han og kollega Yosra Zouhar anbefaler å fortsette med satsingen på opplærings- og introjakt og mentorordninger, noe som etterlyses blant respondentene. Samtidig foreslår han en ordning hvor ferske jegere kan låne våpen i forbindelse med opplæringsjakt og skytekurs. Dette bør annonseres i forbindelse med tilbud om opplæringsjakt, slik at tilgang til våpen ikke blir et hinder for å komme seg ut på jakt.

Mange føler dessuten på en usikkerhet for å jakte. Praktisk jaktopplæring etter selve jegerprøven vil kunne gjøre de nye jegerne tryggere på jakt, og overkomme barrieren for å dra på jakt selv.

I tillegg etterspør respondentene informasjon om hvor man kan jakte eller hvordan man søker seg inn på et jaktlag.  

– Ikke alle vet hvordan man kan komme seg inn på et jaktlag og helt generelt hvordan man starter å jakte etter avlagt jegerprøve. Her trengs det bedre informasjon i etterkant av avlagt jegerprøve, sier Zouhar.

Kvinner inspireres av kvinner

NJFF har fokus på å rekruttere og opprettholde aktive kvinnelige jegere. I studien så forskerne derfor også spesifikt på hvilke barrierer som forhindrer kvinner i å bli aktive jegere.

Analysene viser at kvinner i større grad enn menn har behov for kunnskap om jakt og våpen, og for oppfølging etter jegerprøveeksamen.

– Kvinner er ikke like opptatt av at det arrangeres egne kvinneaktiviteter som vi så i 2007. Kvinnelige rollemodeller i jaktmiljøet er en langt viktigere motivasjonsfaktor ifølge meningsmålingene, forteller Andersen.

Studien er finansiert av Miljødirektoratet.

Slik blir du jeger:

For å jakte i Norge, må du først avlegge jegerprøven. Etter bestått jegerprøve blir du registrert i Jegerregisteret. Personer som står i jegerregisteret, får tilsendt jegeravgiften hvert år og jeger-avgiften må være betalt før du kan gå på jakt i Norge.

Alle som har løst jegeravgift skal rapportere til Statistisk sentralbyrå (SSB) hva de har jaktet på og hvor mye vilt som er felt.

Har du ikke betalt jegeravgiften tre år på rad blir du klassifisert som passiv jeger, og får ikke lenger automatisk tilsendt jegeravgiften i forkant av jaktårets begynnelse.

Les rapporten: Rekruttering til jakt 2023. En studie av passive jegere etter avlagt jegerprøve

Kontakt:

Yosra Zouhar

Oddgeir Andersen

 

 

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: