Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

For første gang siden jaktåret 2014/2015 har antall skutte villsvin i Norge sunket. Frekvensen av observerte villsvin på kamerafellene i Akershus og Østfold er stabil, mens antall observasjoner har gått kraftig ned i Innlandet.

Færre villsvin skutt i Norge
SCANDCAM sitt nettverk av kamerafeller er et viktig verktøy i overvåkingen av villsvin i Norge. Foto: Viltkamera, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 30 mai 2023

Norsk forvaltning har definert villsvin (Sus scrofa) som en fremmed art. Målet er å ha færrest mulig villsvin på norsk jord, spredt utover et minst mulig område. Her i landet er villsvin mest utbredt langs svenskegrensa, fra Halden i sør til Elverum i nord. Enkeltindivider kan forekomme over store deler av Sør-Norge.

Klart flest i Halden og Aremark

– Vi observerer klart flest villsvin på kamerafellene i kommunene Halden og Aremark. I jaktåret 2021/2022 ble åtte av ti felte villsvin skutt i disse to kommunene, sier seniorforsker John Odden i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I 2019 fikk NINA i oppdrag fra Miljødirektoratet å kartlegge utbredelsen og bestandsutviklingen hos villsvin, og fra i fjor har NINA overvåket villsvin i Norge. Det gjøres blant annet ved hjelp av SCANDCAM sitt nettverk av kamerafeller, og innrapporterte opplysninger om hvor villsvin er felt. Jaktstatistikken viser en nedgang i antall rapportert felte villsvin i både Innlandet og Viken. Det er første gang antall skutte villsvin har sunket siden 2014/15.

Stabilt i Akershus og Østfold

– Frekvensen av villsvinobservasjoner på kamerafellene i Akershus og Østfold ser ut til å være stabil, mens det er en kraftig nedgang i antall observasjoner på kamerafellene i Innlandet. Hvorfor det er slik er for tidlig å si, men det er felt mye villsvin i disse områdene, forteller Odden.

Villsvinet ble borte fra faunaen vår for over 1 000 år siden. Siden 1990-tallet har arten igjen vandret inn i Sørøst-Norge fra Sverige, og villsvin har reprodusert seg i Norge siden 2005. Arten er kontroversiell på grunn av trafikkulykker med villsvin, skader knyttet til jord- og skogbruk og fordi de kan fungere som reservoar for smitte av ulike parasitter og sykdommer. De senere årene har utbruddene av afrikansk svinepest hos tamgris i Europa ført til søkelys på villsvinets betydning for spredning og som smittereservoar for denne sykdommen.

Både miljø- og landbruksforvaltningen har behov for kunnskap om hvordan blant annet jakt påvirker antall og utbredelse av villsvin i årene som kommer. 

Bedre data om felte villsvin

Fra og med januar i år kan jegere rapportere data om felte villsvin via Hjorteviltregisteret. Her fins det også retningslinjer for hvordan jegerne skal rapportere vekt og inndeling i aldersgrupper for felte villsvin, samt mulighet for å rapportere antall villsvin som var i følge med det skutte dyret.

– Sammen med bilder fra kamerafellene vil opplysninger om felte dyr gi oss gode data på bestandsutviklingen hos villsvin framover. Det er viktig å sikre lange tidsserier med data for bedre å kunne vurdere utviklingen over tid, og for å se bestandsutviklingen i sammenheng med andre faktorer, sier Odden.

Dataene kommer fra jaktstatistikk og prosjektet SCANDCAM, som siden starten i 2010 har hatt kamerafeller på mer enn 1700 lokaliteter i Norge. De fleste av alle disse kameraene har vært driftet av lokale jegere og andre naturinteresserte organisert i Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) eller NINA selv. Arbeidet i Halden og Aremark er gjort med god hjelp fra Utmarksforvaltningen AS, og deres lokale samarbeidspartnere.

Les rapporten Bestandsovervåking av villsvin, status 2022

Se alle bilder fra Scandcam her https://viltkamera.nina.no/

Les mer om Scandcam her https://www.nina.no/Naturmangfold/Rovvilt/SCANDCAM

Les om villsvin her Villsvin (nina.no)

Kontakt:

John Odden

Jørgen Rosvold

Christer Moe Rolandsen

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: