Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Gjendeflua gikk på få år fra spektakulær sverming til knapt ei flue å se. Men nå viser undersøkelser at det går oppover igjen!

Gjendeflua på vei opp igjen etter kollaps
Sverming av gjendeflue i Gjendeosen. Foto: Knut Andreas Eikland (NINA)
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 8 september 2023


I årene med de mest intense svermingene av gjendeflue har båter og vinduskarmer måtte bli børstet rene av voksne fluer, og larvene i elva har dannet tette, moselignende tepper på steinene. Lokale og fiskere klødde seg derfor i hodet da det knapt var en eneste gjendeflue å se i årene 2018, 2019 og 2020. Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble hanket inn for å undersøke situasjonen.

– De første målingene vi gjorde i 2021 bekreftet at vi sto ovenfor en stor nedgang, men etter tre år med undersøkelser ser vi nå en positiv utvikling, forteller NINA-forsker Knut Andreas Eikland.

Viktig for ørreten

Gjendeflua er en ikke-bitende knott som bare er funnet noen få steder i Norge. Den mest kjente lokaliteten er i Gjendeosen i utløpet av fjellsjøen Gjende i Jotunheimen. 

– Svermingene av voksne gjendefluer i august-september er særlig godt kjent blant fiskere – ikke bare har den vært et helt spektakulært skue – men gjendeflua er også en av grunnene til at ørreten fra Gjende trekker til Gjendeosen på næringsvandringer, forteller Eikland.

Kollapsen

Svermingene, som består av voksne gjendefluer som skal formere seg og legge egg som skal hvile til neste vår, har variert i styrke mellom år – men i 2018, 2019 og 2020 var det altså knapt noen gjendefluer å se. Hva hadde skjedd? Var bestanden kollapset? 2018 blir av mange husket som en spesielt tørr og varm sommer med temperatur- og tørkerekorder mange steder på Østlandet. Var det varmen, var det bresmeltingen som førte til store mengder partikler i vannet, eller bygging av ny brygge som var årsaken? Eller kunne det være noe annet?

Svermende voksne (imago) gjendefluer ved elvebredden. Foto: Kjell Sandaas

Svermende voksne (imago) gjendefluer ved elvebredden. Foto: Kjell Sandaas

Nærbilde av larver av gjendeflue i Gjendeosen i 2012. Foto: Stein I. Johnsen (NINA)

Nærbilde av larver av gjendeflue i Gjendeosen i 2012. Foto: Stein I. Johnsen (NINA)

Kunne sammenligne med undersøkelser fra 2012

NINA undersøkte bestanden av gjendeflue i Gjendeosen i 2012 og ble derfor kontaktet av Vågå kommune for å gjøre nye undersøkelser. 

– Tellingene av larver i august 2021 bekreftet at det var svært lave tettheter av gjendefluelarver på grunnområdene i osen hvor det i 2012 var store sammenhengende tepper (bilde over), forteller Eikland. 

I magene på fisken som ble fanget i Gjendeosen i 2012 utgjorde gjendeflue mesteparten hos både stor og liten fisk. I 2021 var det bare stor ørret som hadde gjendeflue i magen, men i forhold til andre næringsdyr var andelen lavere. Konklusjonen var at det hadde vært en stor nedgang mellom 2012 og 2021 – en kollaps.

Telling av tettheter av gjendeflue på grunnområdene i Gjendeosen i 2023. Foto: Knut Andreas Eikland (NINA)

Telling av tettheter av gjendeflue på grunnområdene i Gjendeosen i 2023. Foto: Knut Andreas Eikland (NINA)

Tørke utpekt som hovedårsak til nedgangen

– Det er sannsynlig at den dokumenterte nedgangen av gjendeflue skyldes en vedvarende og gjentagende lav vannstand om sommeren i årene 2017-2019 som tørrla grunne arealer i osen og tok livet av larver og pupper før de rakk å sverme. Det baserer vi på tilgjengelige måleserier fra NVE og nasjonal overvåking, observasjoner fra lokale informanter, og de gjentatte undersøkelsene av tettheter av gjendeflue i Gjendeosen i 2021, 2022 og 2023. Men vi kan ikke utelukke at det er flere faktorer som har bidratt til nedgangen, sier Eikland.

Vannstand i juni-august i Nedre Sjodalsvatn i perioden 1988-2022 vist som grå kurver. Gjennomsnittsvannstanden er vist som en svart kurve med 25-75 persentil i blå skravering. Enkeltårene 2017, 2018 og 2019 er vist som hhv. rød, grønn og lyseblå kurv

Vannstand i juni-august i Nedre Sjodalsvatn i perioden 1988-2022 vist som grå kurver. Gjennomsnittsvannstanden er vist som en svart kurve med 25-75 persentil i blå skravering. Enkeltårene 2017, 2018 og 2019 er vist som hhv. rød, grønn og lyseblå kurv

Håp om nye store sverminger 

Undersøkelsene i Gjendeosen i 2021, 2022 og 2023 viser en positiv utvikling som gjør at forskerne antar at bestanden vil fortsette å ta seg opp igjen dersom det ikke blir flere episoder med tørke i årene som kommer. 

– Gjendeflua er et eksempel på både hvor sårbart et insekt kan være for endrede miljøforhold, men samtidig hvilket potensial det innehar til å kunne bygge seg opp igjen dersom forholdene igjen blir mer fordelaktige, sier Eikland.

I rapporten skriver forskerne at det er mye de fortsatt ikke vet om gjendeflua, og at det bør gjennomføres oppfølgende undersøkelser i årene fremover for å dokumentere utviklingen. 

– Gjendeflua lever et marginalt liv høyt til fjells. En fortsatt overvåking vil ikke bare kunne gi økt kunnskap om en særegen ikke-bitende knott, men også om dets livsmiljø som er forventet å være blant de første til å påvirkes av et endret klima, avslutter Eikland.

Undersøkelser av tettheter av gjendeflue i Gjendeosen i 2022. Foto: Knut Andreas Eikland (NINA).

Undersøkelser av tettheter av gjendeflue i Gjendeosen i 2022. Foto: Knut Andreas Eikland (NINA).

Les rapporten: Bestandskollaps av gjendeflue

Kontakt: 
Knut Andreas Eikland

ArtikkelforfatterNINA
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: