Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Levende organismer i elver, bekker og innsjøer er truet. Ny forskning viser at biologisk mangfold økte i Europa fra slutten av 1960-tallet og frem til 2010. Etter 2010 har forbedringen stoppet opp.

Haster med tiltak for å redde ferskvannslivet
Prøvetaking av bunndyr i Atna. Foto: Knut Andreas Eikland / NINA
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 21 november 2023

Å bevare det biologiske mangfoldet i ferskvann er avgjørende for et godt økosystem. Blant annet hjelper et godt økosystem til med å filtrere vannet, altså holde vannet rent. 

− Det positive er at vi klarte å gjøre noe frem til år 2010. Vi kan se tilbake på dette og intensivere disse tiltakene. Da er det håp om at det kan gå rett vei, sier Gaute Velle, forsker i NORCE.

Hvis ikke vi gjør noe, kan konsekvensene bli alvorlige. 

− Vi kan få dårligere vannkvalitet, redusert biologisk mangfold og mindre rent vann, sier Velle.

I samarbeid med et stort internasjonalt team har forskere fra NORCE, NIVA og NINA undersøkt tilstanden og utviklingen av bunndyrs biologiske mangfold i Europas elver og innsjøer. De har analysert omfattende datasett fra 1816 europeiske lokaliteter. Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature. 

− Slike store undersøkelser, som baserer seg på lange tidsserier fra mange lokaliteter spredt over større områder, er helt avgjørende for å få et nyansert bilde av endringene i naturen, sier NINA-forsker Knut Andreas Eikland. 

Bunndyr gir svar

Forskere bruker bunndyr for å si noe om tilstanden til ferskvann. Bunndyr er smådyr som lever på bunnen, blant steiner, i slammet eller mellom vannplantene i bekker, elver og innsjøer og er svært viktig for det biologiske mangfoldet og for økosystemenes funksjon. Bunndyrene er sensitive for endringer i miljøet, og er derfor viktige indikatorer for forurensing, miljøbelastning og klimaendring, og kan fastsette økologisk tilstand. Utbredelsen av bunndyr er blant annet avhengig av bunnforhold, strømningsforhold, forurensning, giftstoffer og oksygeninnhold i bunnvannet.

Noen av bunndyrene du kan finne i ferskvann. Foto: Arnstein Staverløkk / NINA.

Noen av bunndyrene du kan finne i ferskvann. Foto: Arnstein Staverløkk / NINA.

Stagnert etter 2010

Studien viser at biologisk mangfold i elvesystemer fra 22 europeiske land har økt betydelig over en periode fra 1968 til 2010. Men denne positive trenden har stagnert siden 2010 og mange vassdrag klarer ikke å regenerere seg fullt ut.

Forskerne finner at mangfoldet av bunndyr økte sakte mot 2010 som følge av gode avbøtende tiltak for å hindre forringelse av natur, spesielt etablering av vannrensingsanlegg. Men tiltak etter 2010 klarer ikke å hindre tap av biologisk mangfold. Vi bruker masse ressurser på å fikse disse økosystemene, men vi er i ferd med å ikke klare det lenger.

− Skal vi øke naturmangfoldet igjen, må vi restaurere natur. Et viktig tiltak vil være å gjenåpne stengte vannveier og fjerne sperringene i dem. Vi må også sørge for å utbedre fysiske forhold og vannveienes kontakt med kantsonen. På den måten bedrer vi forholdene for arter som lever i vann, samtidig som vi får bedre flyt mellom elvene og områdene omkring, sier NIVA-forsker Jes Jessen Rasmussen. 

Menneskelig press mot naturen

Elver og innsjøer er påvirket av menneskelig aktivitet og er blant de økosystemer som er mest truet av tap av biologisk mangfold. 

− Resultatene fra undersøkelsen viste blant annet at økingen i bunndyrmangfoldet fram til 2010 var mindre i områder som var under sterk menneskelig påvirkning, sier Thomas Jensen, seniorforsker i NINA.

Aktiviteter som truer økosystemene er urbanisering, landbruk, plantevernmidler og andre giftstoffer, vannregulering og vannkraft, flomvern, infrastruktur i form av veier og kraftledninger, sur nedbør, gruvedrift og klimaendringer.

Det brukes derfor mye ressurser på å hindre tap av biologisk mangfold i ferskvann.  Det er ikke lenger nok å bevare natur, vi må også restaurere det som er ødelagt.

Mange bekker små

Vi bygger ut bit-for-bit, og tenker at bare et hus eller en vei ikke ødelegger naturen. Men den samlede belastingen fører til tap av viktig natur og friluftslivsområder.

− Vi må stoppe nedbyggingen, og restaurere ødelagte elver og bekker for å gjenopprette det biologiske mangfoldet. Når vi restaurerer ikke bare 100 meter av en bekk, men 10 000 steder samtidig, så er vi på riktig vei, sier Velle. 

Data 40 år tilbake

De deltakende norske instituttene har god kompetanse på bunndyr og hvilke miljøbetingelser som skal være til stede for at disse artene skal ha livskraftige bestander. Noen av de norske lokalitetene som inngår i undersøkelsen har vært overvåket fra begynnelsen av 80-tallet.

− Vi jobber blant annet med restaurering av vassdrag der målsettingen er at menneskelig aktivitet skal kunne kombineres med gode miljøbetingelser for liv, sier Velle. 

EUs vanndirektiv

På europeisk nivå er det satt i gang en rekke tiltak for å bevare økosystemet, blant annet gjennom et eget rammedirektiv for vann, hvor medlemslandene har forpliktet seg til å overvåke ferskvann og arbeide for å bruke vannressursene på en bærekraftig måte. Norges ratifisering av EUs rammedirektiv for vann gjennom den norske vannforskriften i 2006 har bidratt til å videreføre og øke overvåkingsaktivitet av ferskvann i Norge.

Rammedirektivet for vann er et av EUs viktigste og mest omfattende miljødirektiv innen vannforvaltning. Målet med direktivet er å sikre felles europeisk vannpolitikk for bærekraftig bruk av vannressurser, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. 

Les hele artikkelen i Nature

De norske dataserier som er brukt i undersøkelsen er innsamlet med støtte fra norske miljømyndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
 

ArtikkelforfatterVeronica Helle (NORCE)
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: