Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Ny bruk av vannkraft gir nye utfordringer og behov for nye løsninger. Det skal et stort tverrfaglig lag av forskere og industri forske på i et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). 

Ja til nytt senter for nyskapende vannkraftforskning
Foto: Line Sundt-Hansen / NINA.
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 11 april 2024

NINA er en av hovedforskningspartnerne i RenewHydro som skal bidra til å gjøre vannkrafta mer bærekraftig, fleksibel og klimatilpasset. 

Behovet for mer fornybar energi er enormt, samtidig har vi både ei natur- og ei klimakrise. Vannkrafta kan spille en unik rolle for å utvikle det fornybare energisystemet.

Sammen med 30 partnere fra industri, myndigheter og forskningsinstitusjoner har forskere fra NTNU, Norges handelshøyskole- NHH, NINA og SINTEF blitt tildelt 180 millioner kroner fra forskningsrådet.

– Vi gleder oss til å være med på å videreutvikle den kunnskapen vi har om arter og naturmangfold i elvene, og til å jobbe enda bredere med vannkraft og miljø fremover, sier Norunn Myklebust, direktør i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Vannkraftens store styrke er at den er den eneste av de fornybare energikildene som kan lagres. Den kan derfor balansere både produksjon og forbruk mellom måneder og årstider, og det er avgjørende for utvidelse og integrering av variable fornybare energikilder som vind- og solkraft. Det krever både teknologi for å gjøre selve produksjonen mer fleksibel, og metoder for å løse utfordringer innen økonomi, marked, miljø og samfunn.

Nye miljøutfordringer med ny bruk av vannkraft

Når vannkrafta skal drives på en ny måte, kommer også andre miljøutfordringer. Samtidig står vannkraftbransjen  overfor økte krav til bærekraft, biologisk mangfold og arealbruk.

– Nå får vi muligheten til å utvikle ny kunnskap og nye løsninger for naturen samtidig som ingeniørene og økonomene utvikler løsninger for fornyet vannkraft, sier seniorforsker Torbjørn Forseth i NINA. 

Gjennom tidligere forskningssentre for miljøvennlig energi, CEDREN og HydroCen, har forskerne utviklet blant annet konseptet miljødesign, metoder for overvåkning med miljøDNA, fjernmåling og fiskevandring.

–I RenewHydro vil vi ha mye mer fokus på å se helheten og de store sammenhengene. I stedet for enkeltarter vi vi se mer på biologisk mangfold, arealbruk og klimatilpasning, sier Forseth. 

Det nye forskningssenteret blir en videreføring av innsatsen i FME HydroCen, men de styrker innsatsen innen både bærekraft, samfunn og økonomi i det videre arbeidet.

– Vi vet at klimaendringer påvirker både vannkrafta og miljø, og det kommer til å bli en økende utfordring. Vi gleder oss til å jobbe sammen på tvers av fagdisipliner i det nye senteret for å finne gode løsninger for både vannkraft og natur, sier seniorforsker i Line Sundt-Hansen i NINA. 

Hun vil lede programmet «Vannkraft som demper klimapåvirkning» hvor forskerne blant annet skal se nærmere på hvordan klima påvirker vannkraftanleggene, naturbaserte løsninger og hvordan samfunnet forholder seg til vannkrafta.

Les også: RenewHydro skal forske på bærekraftig og fleksibel vannkraft.

Natur og arealbruk ble ikke prioritert

NINA søkte også sammen med Universitetet i Bergen og Institutt for Energiteknikk om midler til et forskningssenter for å finne løsninger for utvikling av fornybar energi med minst mulig negativ effekt på natur; FME Areal. Med på laget har de en rekke andre forskningsinstitusjoner, aktører i energibransjen, næringsliv og forvaltningsmyndighetene. Denne søknaden ble ikke innvilget.

– Når det er så mye fokus på at naturen bygges ned bit for bit, er det skuffende at forskning på løsninger som gjør det lettere å løse energikrisen uten å ødelegge de viktigste naturverdiene våre ikke prioriteres, sier Norunn Myklebust, direktør i NINA.

I kronikken «La oss bruke naturen smartere» skriver forskningspartnerne om at en forutsetning for å komme videre med å ta bedre hensyn til arealbruk og natur ved utbygging av fornybar energi er at forskere, energinæringen og forvaltningen setter seg sammen for å finne løsninger. Den gode nyheten er at de ønsker å jobbe sammen for å finne de beste løsningene.

Kraftbransjen og næringslivet har etterlyst verktøy som gjør det lettere nå målet om mest mulig produksjon av fornybar energi, og samtidig minst mulig tap av natur. Hele 32 samarbeidspartnere var med på søknaden, blant disse var to tredjedeler fra kraftbransjen.

– Det er ekstra skuffende at vi ikke nådde fram med søknaden når vi har så mange industripartnere med på laget. Men selv om vi ikke fikk midler nå, vet vi at det er et stort behov for denne kunnskapen, og vi vil jobbe videre med tematikken og løsningene, sier Dagmar Hagen, seniorforsker i NINA som har ledet arbeidet med søknaden for FME Areal.

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: