Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

En stor undersøkelse avdekker nå en positiv utvikling for dyreplankton i tidligere forsurede innsjøer.

Opptur for dyreplankton i tidligere forsurede innsjøer
I NINAs undersøkelse brukes krepsdyrplankton for å vurdere effektene av forsuring. Disse lever både i de åpne vannmasser og, som her, i strandsonen av innsjøer. Foto: Knut Andreas Eikland, NINA.
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 11 september 2023

Forsuring har vært en av de mest omfattende miljøbelastningene i Norge og deler av Nord-Europa siden starten på 1900-tallet, noe som har gått utover mange vannlevende planter og dyr. Mangfoldet har blitt kraftig redusert, og noen arter har blitt utryddet lokalt. Heldigvis har internasjonale avtaler med mål om å minske utslipp av nitrogen- og svovelforbindelser redusert forsuringen, og elvene og innsjøene har blitt mindre sure. Hvorvidt situasjonen har bedret seg for livet i innsjøene, har vi imidlertid ikke kunnet si noe generelt om, da vi kun har hatt varierende resultater fra enkeltinnsjøer.

– Nå kan vi slå fast at utviklingen for dyreplankton i tidligere forsurede innsjøer er positiv, noe som også er positivt for hele innsjøøkosystemet, forteller seniorforsker Ann Kristin Schartau, som koordinerer den nasjonale overvåkingen av innsjøer i Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

Sammen med kolleger i NINA har hun undersøkt et stort datamateriale på krepsdyrplankton fra 142 norske innsjøer som er sårbare for forsuring.

Dataene spenner over 24 år. Målet var å undersøke endringene i disse krepsdyrsamfunnene over tid, og å sammenligne mønstre i endringer mellom ulike typer innsjøer, forteller hun.

– Ved å bruke data fra mange innsjøer som dekker et stort område over lang tid, får vi et overordnet bilde av situasjonen, forteller hun.

Resultatene er nylig publisert i Global Change Biology.

Fakta: Krepsdyrplankton som miljøindikator

Krepsdyrplankton har en sentral rolle i innsjøers økosystem. Som beitere på planteplankton holder de algemengden nede, samtidig som de selv er viktig mat for fisk og andre dyr i innsjøene. I den norske innsjøovervåkingen inngår krepsdyr både fra de åpne vannmasser og fra gruntvannsområdende, mens andre studier vanligvis kun har fokusert på arter som lever i de åpne vannmassene. Hele 70% av alle krepsdyrarter (vannlopper og hoppekreps) i norske innsjøer finnes på grunt vann, gjerne i områder med vannvegetasjon. Overvåking av flere arter og ulike leveområder gjør at vi lettere kan fange opp miljøendringer. Krepsdyrplankton har vist seg å være godt egnet også for å overvåke effekten av andre påvirkninger, som tilførsler av næringssalter (eutrofiering) og klimaendringer.

 

Noen innsjøtyper kommer seg raskere enn andre

Hvor raskt innsjøer kommer seg etter forsuring, både kjemisk og biologisk, avhenger av innsjøtype, viser studien.

– Hvor raskt den positive utviklingen skjer, varierer med kalk- og humusinnhold i innsjøene, forteller Schartau.

Endringene er svakest i svært kalkfattige innsjøer med høyt humusinnhold. Disse er naturlig sure, samtidig som de har mottatt mye sur nedbør. Slike forskjeller viser viktigheten av å overvåke ulike innsjøtyper og innebærer også at ulike forvaltningstiltak kan være aktuelle i ulike innsjøer.

Økosystemet i mange små skogs- og fjellsjøer i Norge har vært negativt påvirket av forsuring. Foto: Gaute Velle, NORCE.

Økosystemet i mange små skogs- og fjellsjøer i Norge har vært negativt påvirket av forsuring. Foto: Gaute Velle, NORCE.

Liten påvirkning fra andre faktorer i de undersøkte innsjøene

Innsjøene som er undersøkt er innsjøer som er særlig sårbare for forsuring, og hvor forsuring tidligere har vært, og til dels fremdeles er, et problem. Innsjøene ligger i tynt befolkede områder med lite landbruk og arealnedbygning, og de er derfor lite påvirket av andre miljøbelastninger. Det gjør at forskerne har kunnet studere effektene av redusert forsuring spesifikt.

– Det å ha lange tidsserier med overvåkingsdata fra ulike lokaliteter gjør det mulig å fange opp endringer i naturen og knytte det til ulike påvirkninger selv om mange miljøforhold virker sammen, forklarer Schartau.

Les artikkelen

Kontakt: 
Ann Kristin Schartau
Francesca Pilotto

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: