Nyhetsartikkel

Klimaendringer gjør Arktis mer sårbart for fremmede arter

Publisert 12.01.2018

Fremmede arter er en miljøtrussel globalt, men kanskje særlig i Arktis hvor miljøet er spesielt sårbart.

Ugrasløvetann, Pyramiden, Svalbaard. Foto Dagmar Hagen/NINA
Ugrasløvetann, Pyramiden, Svalbaard. Foto Dagmar Hagen/NINA

Fremmede arter er arter som på grunn av menneskelig aktivitet er kommet til et område der de naturlig ikke hører hjemme.

–Fremmede arter i Arktis er så langt ikke av samme alvorlighetsgrad som i mer tempererte områder, men en ser nå at dette kan endre seg som følge av varmere klima. Det er særlig i det marine og kystnære økosystemet at risikoen for innføring og etablering av fremmede arter er stort, sier Jørn Thomassen som har koordinert arbeidet.

Rapporten beskriver status for kartlegging og overvåking av arter og fremmede arter på Svalbard og Jan Mayen i de fire hovedøkosystemene: land, ferskvann, marint og kyst.

–Flere påvirkningsfaktorer kan i verste fall ha store konsekvenser og være en trussel mot miljøet i Arktis. Kartlegging av slike faktorer og mulige spredningsveier er sentralt for å forstå trusselbildet, sier Thomassen.

I prosjektet har NINA samarbeidet tett med Norsk Polarinstitutt (NP), Havforskningsinstituttet (HI) og Akvaplan-niva som er sentrale aktører vedrørende problemstillingene omkring introduksjon og spredning av fremmede arter i Arktis. Oppdragsgiver er Miljødirektoratet.

Størst utfordringer i det marine miljøet

Det er ikke alltid like enkelt å si hvorfor og hvordan en ny art har havnet i et område der den naturlig ikke hører hjemme. Ballastvann, begroing på skip og marint søppel vurderes som viktige spredningsveier. Det er nå nye og strengere regler for hvordan ballastvann skal håndteres.

Flere arter kommer på naturligvis med havstrømmene og kan etablere seg som følge av varmere hav, åpne bekker og generelt varmere klima.

–Snøkrabben har spredt seg nordvestover de siste årene, og det ble gjort enkeltfunn på Svalbard i 2017. Også kongekrabbe viser tendenser til spredning til de samme områdene. Begge artene ble av Havforskningsinstituttet vurdert til svært høy risiko ifølge svartelista for 2012, forteller prosjektleder Jørn Thomassen.

Andre marine arter det bør følges nøye med på er ulike arter av krill og blåskjell.

""

Begroing på et skip fra Rødehavet som har kommet til norskekysten. Slik begroing kan være voldsom og belyser hvordan blåskjell kan ha spredt seg til Svalbard. Foto: Rudolf Svensen.

 

""

Utbredelsen av snøkrabbe i Barentshavet i 2016 (øverst) og 2017 (nederst). Det er også gjort enkeltfunn av små snøkrabber i Raudfjorden og nordvest for Svalbard i 2017 (ikke vist i figuren) (figur fra Havforskningsinstituttet).

Fremmede planter er et økende problem

Det terrestriske økosystemet ser ut til å være mindre utsatt for fremmede arter. Det er likevel viktig å følge med særlig på karplanter, moser og lav som har ulike spredningsveier og potensiale til å etablere seg på Svalbard og Jan Mayen. Hundekjeks var den eneste arten som ble vurdert til høy risiko på svartelista for 2012. Hundekjeks etablerte seg i Barentsburg, men er nå mekanisk fjernet. Vi forventer at fremmede planter blir et økende problem i Arktis på grunn av klimaendringer og større menneskelig aktivitet i dette området. Av pattedyr er det kun østmarkmus som er etablert og formerer seg på Svalbard. Arten kom sannsynligvis med dyrefôr til Grumantbyen en gang mellom 1920 og 1960, østmarkmusa finnes nå i området mellom Longyearbyen og Barentsburg, men ser ut til å spre seg østover.

Rapporten understreker at fugler, diverse ferskvannsarter, invertebrater og parasitter må overvåkes framover. En av parasittene, dvergbendelorm på rev, kan være dødelig for mennesker, her må utvikling og spredning følges ekstra nøye.

""

Fremmede karplantearter i bosettingene forekommer ofte nær fjøs og avfallsområder, som her utenfor fjøset i Barentsburg, der det har vært oppbevart dyrefor og møkk. Her dominerer hundekjeks og engsoleie. Etter at bildet ble tatt er hundekjeksen mekanisk fjernet som del av Sysselmannens handlingsplan mot fremmede arter. Foto: Dagmar Hagen.

Tiltak

I rapporten foreslås det ytterligere innsats på kartlegging og overvåking av fremmede arter. Det bør også videreutvikles forslag til indikatorer for Svalbard og Jan Mayen. Rapporten beskriver hvor det er mangel på kunnskap, men den viser også til muligheter for synergier i den videre arbeidet ved bruk av ny teknologi, samt effektiv og hensiktsmessig lagring og behandling av data.  

 

Les rapporten: Fremmede arter i Arktis - med fokus på Svalbard og Jan Mayen 

Kontakt Jørn Thomassen

   Motta nyhetsbrev fra nina

Bestillngsskjema_MaurINorge