Nyhetsartikkel

Fjellrev gikk over 350 mil for å krysse Arktis

Publisert 25.06.2019

Den unge fjellrevtispa la ut på vandring fra Spitsbergen 26. mars i fjor. 76 dager seinere nådde hun Ellesmere Island i Canada, etter å ha gått 3 506 kilometer og brukt havisen som bro til et nytt kontinent.

En fjellrev av denne typen vandret fra Spitsbergen til Ellesmere Island i Canada. Foto: Eva Fuglei, Norsk polarinstitutt
En fjellrev av denne typen vandret fra Spitsbergen til Ellesmere Island i Canada. Foto: Eva Fuglei, Norsk polarinstitutt

I luftlinje er det 1 789 kilometer fra utgangspunktet på Spitsbergen til målet på Ellesmere Island i Nunavut-territoriet i Canada. Totalt tilbakela den da snaut ni måneder gamle tispa 4 415 kilometer fra sporingen startet 1. mars og fram til 1. juli.

Første sporing mellom kontinenter

– Dette er den første detaljerte satellittsporingen noen sinne av en fjellrev som har gått mellom ulike kontinenter og høyarktiske økosystemer, og første gang vi har greid å bevise ved hjelp av satellittsporing at en fjellrev fra Svalbard kan nå andre arktiske områder. Samtidig er det en av de lengste og raskeste vandringer som er registrert hos fjellrev, sier forsker Arnaud Tarroux i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sammen med forsker Eva Fuglei, som leder prosjektet i Norsk Polarinstitutt, står han bak studien som har ført til artikkelen «Arctic fox dispersal from Svalbard to Canada: one female's long run across sea ice». Den er publisert i tidsskriftet Polar Research.

Reven rasket over isen

Fjellrevtispa har ikke bare gått langt, hun har beveget seg raskt også. Reisen gikk over lange strekk med havis og isbreer, i en snittfart på ca. 46 kilometer per døgn. Over innlandsisen nord på Grønland tilbakela hun 155 kilometer i løpet av ett døgn. Det er 42 kilometer lenger enn hannen som til nå har stått registrert med den lengste dagsmarsjen blant fjellrev.

 – Mens hastigheten var absolutt høyest over grønlandsisen, var den i gjennomsnitt høyere på havisen enn på land. Dette tyder på at isen mer var en transportstrekning enn et område for å finne mat. Vi har imidlertid registrert at tispa har tatt to lengre pauser på turen. Hvorfor er vanskelig å forklare, men det kan skyldes ekstremt dårlig vær og storm eller at hun har funnet en selskrott eller et annet åtsel, forteller Tarroux.

Nansen ble overrasket

Bakgrunnen for studien var at forskerne ønsker å beregne leveområdene for fjellrev på Svalbard. Fjellreven har lenge vært kjent for sin enestående utholdenhet og evne til å flytte på seg i polare strøk. Fridtjof Nansen påpekte dette allerede i 1885, da han så spor på havisen under sin ekspedisjon til Nordpolen:

«Jeg ble ikke lite overrasket i går morges, da jeg plutselig så sporet etter et dyr i snøen. Det viste seg å være etter en fjellrev. Sporet var temmelig fersk. Hva i all verden gjorde den reven her ute på det ville havet?»  

For å finne ut mer om hvor fjellreven på Svalbard vandrer, har forskerne fra NINA og Polarinstituttet satt Argos satellittsendere på drøyt 54 fjellrever. Kunnskapen vil være interessant også med tanke på å kartlegge sykdom, siden det er oppdaget tilfeller av rabies blant fjellreven på øygruppa.

Kost fra kysten

Fjellreven som lever her  har et kosthold tilpasset økosystemene på kysten og finner mesteparten av maten i det marine miljøet. Den typen fjellrev som lever på fastlandet er avhengig av lemen og andre smågnagere for å overleve. Forskerne har ment at fjellrev som lever av lemen i større grad er nomader og vandrer lengre enn kystvarianten. Det skyldes at tettheten av rev er høy, og tilgangen på mat liten, i etterkant av toppår for lemen. Bestanden av lemen går i sykluser, med tre til fire år mellom hver topp.

Også på dette punktet skiller tispa som gikk til Canada seg ut. Hun er foreløpig den eneste av de merkede revene som har vandret så langt, og i tillegg må hun omstille seg til et annet økosystem. På Ellesmere Island står nemlig lemen øverst på fjellrevens meny, mens det på Svalbard nesten ikke finnes smågnagere.

Sprer gener til nye områder

– Mangel på mat og konkurranse med andre fjellrever kan være en forklaring på hvorfor denne tispa la ut på sin lange ferd. Vandringen viser også hvor viktig isen er som leveområde for arter som fjellreven. Selv om sånne vandringer skjer relativt sjelden, kan de ha stor betydning med hensyn til utveksling av gener mellom fjerne bestander, kontinenter og økosystemer. Det er takket være at sjøisen knytter sammen Arktis deler av året, sier Tarroux.

Nansen stilte seg spørsmålet om fjellreven på isen hadde gått seg vill. Gjennom denne studien svarer forskerne: Fjellrev som er observert langt ute på sjøisen i Arktis er sannsynligvis individer som vandrer til nye områder, og ikke dyr som har gått seg vill.

Havisen fungerer som en plattform mellom fjerne bestander. Hvis havisen rundt Svalbard forsvinner, vil fjellreven der bli isolert, akkurat som den er nå på Island. Også på det norske fastlandet har delbestander av fjellrev levd relativt isolert i sine områder, men også her ser vi stadig eksempler på individer som legger ut på vandringer. Et eksempel er fjellreven fra Varangerhalvøya som fant artsfrender etter å ha gått drøyt 300 kilometer i fjor.

Kartet viser de daglige bevegelsene til fjellrevtispa over havisen fra Svalbard til Ellesmere Island i Canada. Sporet dekker perioden fra 1. Mars til 1. juli 2018, og er basert på Argos satellittdata. Kartet oppe i høyre hjørne viser ruta mer detaljert.

Kontakt: Arnaud Tarroux

Les artikkelen: Arctic fox dispersal from Svalbard to Canada: one female's long run across sea ice

Les mer om fjellrev

   Motta nyhetsbrev fra nina