Oppdraget fra Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) er å utvikle standardisert tellemetodikk og beregning av luseforekomst.
 

NINA-forsker Signe Christensen-Dalsgaard forsvarer fredag sin doktorgradsavhandling ved NTNU. I doktorgradsarbeidet har hun undersøkt hva som styrer bevegelsesmønstre og bruk av beiteområder hos hekkende krykkje og toppskarv, og hvordan dette igjen påvirker sjøfuglenes reproduksjon.

All radiomerket støing av sjøørret som passerte fiskesperra på vei ut til sjøen våren 2017 overlevde. Tre fjerdedeler av sjøørretene kom senere tilbake til Driva.

Systematikken til ulike bestander av det som tidligere var regnet for å tilhøre arten stormsvale har lenge vært komplisert. Forskerne har nå sammenlignet DNA fra nesten 300 ulike individer fra en lang rekke kolonier i Atlanterhavet og Stillehavet. Det viser seg at bestander innen dette artskomplekset har utviklet ulikheter både på grunn av fysiske og ikke-fysiske barrierer. På en øy i Stillehavet har trolig ulike hekketidspunkt for to bestander ført til at det har oppstått to genetisk ulike arter.

Denne uka ble 27 fjellrevvalper fra Sæterfjellet avlsstasjon satt ut på Varangerhalvøya for å styrke bestanden.

Den invaderende fiskearten svartmunnet kutling regnes som en dørstokkart på Norsk svarteliste. For å hindre at den etablerer seg hos oss er det viktig å oppdage arten så raskt som mulig hvis, eller når, den ankommer norsk farvann.

Ved hjelp av toppskarvspy kan fugleforskerne forutsi størrelsene på bestandene av ungsei to år tidligere enn hva havforskerne kan med tradisjonelle metoder.

Statsråd Ola Elvestuen fra Klima- og miljødepartementet besøkte torsdag 8. februar NINA-huset i Trondheim. Der fikk han blant annet høre om NINAs forskning på elg og vår bruk av moderne genetiske metoder på mange forskningsfelt.

Nysgjerrig på fjellrevens dagligliv? NINA og Felles Fjellrev har montert to kameraer som sender direktevideo fra avlsstasjonen, her kan du følge fjellreven direkte fra innhegningene hele døgnet. 

Generelt høyt smittepress av lakselus langs deler av kysten, førte i fjor til at laksesmolten som svømte ut fjordene på beitevandring i havet trolig ble negativt påvirket av lus. Spesielt utsatt var smolt på Vestlandet.

Merking og skilting av eksisterende stier rekrutterer nye og uerfarne turfolk, viser studie.

 URBAN EEA  Annual Symposium 2018 will be held 17. September at Statistics Norway, Oslo.

Participate? Contact: david.barton@nina.no or iulie.aslaksen@ssb.no

Read agenda

På kort varsel hjalp et stort antall mennesker til med å kartlegge invasjonen av pukkellaks i fjor sommer. 

Observasjoner av isdannelse på merkehalsbåndet til ytterligere fem villrein i Nordfjella gjør at Norsk institutt for naturforskning (NINA) nå tar dyrene ut av forsøket. Senderne på dyrene vil bli forsøkt utløst med fjernstyring.

Krykkja er overraskende fleksibel når den skal finne mat til seg selv og ungene sine. Evnen til å tilpasse seg gjør denne lille måkefuglen robust overfor endringer i det marine miljøet, vel og merke hvis den har tilgang til egnede habitater for næringssøk nær koloniene.

GPS-data fra pattedyr fra hele verden viser at menneskenes fotavtrykk endrer dyrenes vandringsmønster. Det kan få store konsekvenser ikke bare for artene, men for hele økosystemer.

Stressnivået hos elefanter som lever i områdene utenfor Etosha nasjonalpark er høyere enn hos elefanter inne i parken. Det kommer frem i en studie der forskere ved NINA og NTNU har målt nivået av stresshormoner i elefantmøkk.

Statens naturoppsyn (SNO) har i forbindelse med saneringen av villreinstammen i Nordfjella avlivet ei simle som hadde isdannelse i merkehalsbåndet rundt halsen. Simla var merket med en radiosender av NINA.

Det blir grønnere i nord. Men i en del av Arktis er det usikkert hva som skjer; nemlig på Svalbard. Klimaendringene har ført til varmere somre, men også vintrer som herjer med vegetasjonen.

En uavhengig ekspertgruppe ledet av NINA foreslår at man bruker trafikklysfarger til å opplyse om tilstanden til villrein i Norges 23 villreinområder. Fargene grønn, gul og rød skal beskrive tilstand til villrein og leveområder, og varsle om det bør settes i verk tiltak.