Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Hvert år dør mange rådyrkalver under slåtten, men hva slags effekt har det å flytte dem? I sommer merkes opp til 30 rådyrkalver med GPS-sendere, for å undersøke hva som skjer med kalvene etter de er flyttet ut av enga.

Bidrar flytting til at flere rådyrkalver overlever slåtten?
Rådyrkalver i høyt gress ligger utsatt til under slåtten. Et nytt prosjekt skal undersøke om flytting bidrar til at flere overlever. Foto: Dronesøk v/Hans Kr Olsen
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 29 mai 2024

Høyt gress er i utgangspunktet et ideelt sted for rådyrgeita å skjule den nyfødte kalven for rovdyr. Dessverre tenker ikke den nybakte mora på at gresset skal slås, og i mange tilfeller får det dødelig utfall for kalven.  

Innsatsen for å redde rådyrkalver fra slåmaskiner har økt de siste årene. Folk har sporet opp rådyrkalver ved hjelp av droner, og flyttet kalvene ut av enga før slåtten.

Håper flytting gjør at flere overlever

– Forhåpentligvis bidrar flytting til økt overlevelse hos rådyrkalvene, men i dag fins det lite dokumentasjon på om det faktisk gjør det. Derfor ønsker vi å se nærmere på effekten av å flytte kalvene ved å merke dem med GPS-sendere. Dersom innsatsen med å flytte rådyrkalvene kan spres utover i tid, vil én dronepilot trolig være i stand til å flytte flere kalver, sier forsker Neri Horntvedt Thorsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Når en rådyrkalv håndteres, vil det alltid være en risiko for at rådyrgeita forlater kalven sin. Det er mulig at denne risikoen er større når rådyrkalvene i tillegg blir flyttet på. I tillegg er det også sannsynlig at faren øker for at kalven blir tatt av rovdyr som rødrev. Vi vet heller ikke om rådyrgeita flytter kalven sin tilbake til enga igjen.

Pilot for større studie

Hensikten med dette pilotprosjektet er å designe en modell for en større studie. De siste årene er GPS-enhetene blitt så små og lette at de nå også kan brukes på rådyrkalver. Forskerne vil derfor teste ut flere forskjellige GPS-enheter for å se hvilke som fungerer best. I første omgang starter de med å samle inn data som over tid kan svare på om flyttingen

  • gir rådyrkalven høyere overlevelse enn om den blir liggende i enga
  • påvirker sannsynligheten for at geita forlater kalven
  • påvirker sannsynligheten for at rådyrkalven blir drept av rovdyr
  • har effekt om den skjer flere dager før slåtten

Hva skjer rett etter flyttingen?

Forskerne skal se nærmere på hva som skjer med rådyrkalvene rett etter flyttingen. I tillegg skal de samle dokumentasjon på kalvenes bevegelser og overlevelse opp til ca. seks-sju måneders alder.

Pilotprosjektet gjennomføres i Vestfold. Kalvene som inkluderes vil bli lokalisert i enga ved hjelp av drone, så blir de flyttet ut av enga.

– Med dette oppsettet kan vi si noe om selve flyttingen har effekt på rådyrkalvenes overlevelse. Vi vil flytte kalver ut av enga fra tre-fire dager før den slås til samme dag som enga slås. Det gjør vi for å se om geita legger kalvene tilbake eller ikke, forklarer Horntvedt Thorsen.

Resultatene fra prosjektet skal rapporteres på slutten av året.

Kontakt Neri Horntvedt Thorsen

Les mer om hjortedyr på nina.no

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: