Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Rømt oppdrettslaks har i stor grad krysset seg inn i mange ville laksebestander. Det viser nye beregninger som inkluderer 95 % av villaksen i Norge.
 

Finner store genetiske endringer i 1 av 3 laksebestander, deriblant Namsen
Blant vassdragene som har fått dårligere status siden forrige klassifisering, finner vi Namsen, en av Norges største laksebestander. Foto: Eva B. Thorstad / NINA.
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 5 januar 2024

Da Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks ble etablert fikk Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet (HI) i oppdrag å beregne i hvilken grad rømt oppdrettslaks har krysset seg inn i ville laksebestander. I 2016 ble 125 laksebestander klassifisert med hensyn til genetisk innkryssing av oppdrettslaks i villaks. Tre påfølgende rapporter har klassifisert henholdsvis 175, 225 og 239 villaksbestander, inklusive alle Nasjonale laksevassdrag.

I en ny rapport har NINA og HI klassifisert graden av genetiske endringer i 250 laksebestander. Til sammen representerer disse bestandene 95 % av villaksen i Norge. Datamaterialet består av laks fanget i elvene, etter at rømt oppdrettslaks er luket ut ved skjellanalyser. 

Store genetiske endringer påvist i 31 % av bestandene

Den genetiske statusen i 250 ville laksebestander fordeler seg slik på fire tilstandsklasser: (Figur 1):

Grønn (tilstand svært god eller god): Ingen genetiske endringer observert – 82 bestander (32,8 %)
Gul (tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert – 70 bestander (28,0 %)
Orange (tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist – 21 bestander (8,4 %) 
Rød (tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist – 77 bestander (30,8 %).  

Genetisk status i 250 laksebestander ut fra grad av genetisk innkryssing av oppdrettsgener. Kart: Monica Ruano, NINA

Genetisk status i 250 laksebestander ut fra grad av genetisk innkryssing av oppdrettsgener. Kart: Monica Ruano, NINA

Dette er dårligere enn ved tidligere klassifiseringer. Moderate til store genetiske endringer er nå påvist i 98 laksebestander (oransje og røde punkter i Figur 1). Dette tilsvarer 39 % av alle bestander, opp fra 32 % i den første klassifiseringen i 2016. 

Blant vassdragene som har fått dårligere status siden forrige klassifisering finner vi Namsen, en av Norges største laksebestander. Lærdalselva, Stjørdalselva og Repparfjordelva har også blitt nedgradert til svært dårlig tilstand. Den tydeligste forbedringen finner vi i områder uten, eller med lite, lakseoppdrett på Øst- og Sørlandet. Store vassdrag som Numedalslågen og Skiensvassdraget har nå svært god eller god tilstand.

Står dårlig til i de nasjonale laksevassdragene

De 54 vassdragene som er definert som Nasjonale laksevassdrag (Figur 2) har en noe dårligere status enn de andre bestandene. Moderate til store genetiske endringer er påvist i 44 % av de nasjonale lakseelvene. Dette er 15 prosentpoeng mer enn i 2016. 

Genetisk status i 54 nasjonale laksevassdrag ut fra grad av genetisk innkryssing av oppdrettsgener.. Kart: Monica Ruano, NINA.

Genetisk status i 54 nasjonale laksevassdrag ut fra grad av genetisk innkryssing av oppdrettsgener.. Kart: Monica Ruano, NINA.

Gjør villaksen dårligere tilpasset naturen

Genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks i villaks er en av de største negative påvirkningene på ville laksebestander i Norge. Innkryssing er også dokumentert i ville laksebestander i Sverige, Skottland, Island og Canada. Innkryssing av oppdrettsgener gir forandringer i egenskaper som vekst, sjøalder, smoltalder, generasjonstid, og tidspunkt for utvandring og oppvandring i elvene, noe som gjør villaksen dårligere tilpasset sitt naturlige miljø.

Så lenge oppdrettsproduksjonen fortsetter i dagens omfang og form, vil alle villaksbestandene bli utsatt for innkryssing av oppdrettsgener.   

Diserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. A. & Skaala Ø. 2023. Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2023. NINA Rapport 2393. Norsk institutt for naturforskning.

Ola H. Diserud, Kjetil Hindar, Sten Karlsson, NINA, Postboks 5685 Torgarden, 7485 Trondheim. Epost: ola.diserud@nina.no; kjetil.hindar@nina.no; sten.karlsson@nina.no 
Tlf.: Ola H. Diserud 93218823, Kjetil Hindar 93466746, Sten Karlsson 91124058

Kevin A. Glover, Øystein Skaala, Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen. Epost: kevin.glover@hi.no; oystein.skaala@hi.no
 

ArtikkelforfatterNINA
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: