Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Norge, Sverige og Finland styrker samarbeidet over landegrensene for å redde fjellreven. Nytt er at svenskene skal samle DNA fra fjellrev med samme metode som i Norge.

Nytt nordisk samarbeid for å redde fjellreven
Samarbeidet for å redde fjellreven styrkes over landegrensene i et nytt prosjekt. Foto: Anne Mathilde Thierry, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 31 mai 2024

– Systematisk innsamling av genetisk materiale på svensk side gir et skikkelig løft for arbeidet med å overvåke fjellrevbestanden. Å sikre genetisk mangfold i delbestandene, blant annet gjennom å sette ut fjellrev, er like viktig som å øke antall rev, sier seniorforsker Nina Elisabeth Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Felles genetisk overvåking vil for eksempel gi et mye bedre grunnlag for å beslutte hvor tiltak bør settes inn for å knytte delbestander sammen, og hvor fjellrevvalper bør settes ut for å bidra til å bedre den genetiske helsa. Det vil styrke fjellrevbestandens mulighet til å overleve i lang tid framover.

Grensesprengende prosjekt

Takket være midler fra det grensesprengende EU-programmet Interreg Aurora er det mulig å sette i gang nye tiltak i det nordiske samarbeidsprosjektet Felles Fjellrev. På høyfjellet og tundraen i de tre samarbeidslandene beveger fjellrev seg uhindret over landegrensene. For å følge fjellrevens utvikling kreves derfor internasjonal utveksling av informasjon og kunnskap.

Det er bare et par år siden fjellreven var utdødd i Finland, men takket være utsetting på norsk side og støttefôring har arten klart å reetablere seg i landet igjen. Siden starten på 2 000-tallet har antall voksne fjellrever i de tre landene økt fra 40-60 til ca. 550 i dag.

Kartlegge fjellrevens bevegelser

I prosjektet vil fjellrevens bevegelser dokumenteres ved hjelp av GPS-sendere, DNA-prøvetaking av ekskrementer og viltkamera utplassert på fôrautomater og hi. Den innsamlede informasjonen gjør det mulig å evaluere pågående tiltak. Det gir mulighet for å følge fjellrev som settes ut i Norge, som like gjerne kan komme til å vandre til Finland eller Sverige og etablere seg der. GPS-merking er ett av tiltakene som nå er aktuelle på norsk side.

– Vi har fått finansiert radiomerking av noen av revene som skal settes ut, men venter på tillatelse fra myndighetene. Signaler fra GPS-sendere vil gi mer informasjon om hvor fjellreven vandrer og etablerer seg. Det vil gjøre det enklere å få et helhetlig bilde av status for arten, forteller seniorforsker Craig Jackson i NINA.

Flaggskip for klimaendringene

Arten fjellrev er utpekt til et såkalt flaggskip av Verdens naturvernunion (IUCN) for å dokumentere klimaendringene. Når klimaet endres, påvirkes fjellrevens tilgang på byttedyr, men i menneskenes fotspor følger også konkurrerende arter som rødrev. For å øke fjellrevens muligheter i konkurransen, skal forskerne i prosjektet se på muligheter til å begrense utbredelsen av rødreven med søkelys på alternativer til felling.

– Jakt på rødrev er blitt en måte for å kartlegge forekomst av sykdommer og parasitter hos fjellrev. Prøvetakingen av ekskrementer og døde dyr som skjer i prosjektet, gir oss bedre forutsetninger for å forebygge eventuelle utbrudd av sykdom som kan sette fjellrevbestanden tilbake, sier prosjektleder David Bell i Felles Fjellrev, hos Länsstyrelsen i Norrbotten

Informasjon kan hjelpe mot rødrevens spredning

En spesielt viktig sak for prosjektet er å kommunisere hva besøkende og beboere i fjellrevens omgivelser kan gjøre for å forhindre at rødreven trekker opp og inn i høyfjellet. Det finnes en tydelig sammenheng mellom rødrevens framgang og menneskelig infrastruktur i fjellet.

– Samtidig er det ikke allment kjent at det gagner rødreven, på bekostning av fjellreven, når vi etterlater oss matrester, slakteavfall, fiskeslo og trafikkdrepte dyr, sier Eide.

Ressurskrevende tiltak for å unngå utryddelse

Etablerte tiltak, som for eksempel jakt på rødrev og støttefôring av fjellrev, krever mye ressurser. Fjellrevens situasjon krever samtidig at slike tiltak fortsetter på både kort og lang sikt. En viktig del i prosjektet er derfor å evaluere eksisterende tiltak og samarbeidsformer for å minimere kostnadene og få mest mulig fjellrev igjen for pengene.

Prosjektet gjør det mulig for forskerne å samarbeide tettere med svenske og finske kolleger på regionalt nivå. Slik drar de veksel på hverandres erfaringer i enda større grad en tidligere. På svensk side skal de forsøke å sette opp pinner rundt enkelte fjellrevehi for å begrense ørnens mulighet til å ta valper. Etter modell fra avlsstasjonen på Sæterfjellet i Oppdal plasseres pinnene så tett at ørnen ikke greier å lande.

Image

Kontakt Nina E. Eide

Les mer om prosjektet Felles Fjellrev

Les mer om fjellrev på nina.no

Høring på felles handlingsplan for fjellrev for Norge, Sverige og Finland i 2024-2028 - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Hør podkasten Fjellreven – tøff men truet

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: