Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Forskere er bekymret for hvordan utbruddet av fugleinfluensa vil påvirke bestanden av den allerede utrydningstruede krykkja. Det viktigste tiltaket nå er å samle inn død fugl før trekket starter.

Det haster med å samle inn død fugl for å redde krykkja

Denne gråmåken endte sine dager på grunn av fugleinfluensa. I tillegg til gråmåken er det krykkja som er hardest rammet av det smittsomme og dødelige viruset. Foto: Tone Kristin Reiertsen, NINA

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 26 juli 2023

Fugleinfluensaen som herjer nå, rammer krykkje og gråmåke hardest. De siste dagene er 11 000 døde krykkjer funnet og registrert i Vadsø, og tallet på døde fugler er trolig høyere. Øst-Finnmark er særlig utsatt, men sykdommen har spredt seg sørover langs hele kysten.

– Så vidt jeg vet har vi aldri før opplevd et så stort utbrudd av fugleinfluensa i Norge. Det er spesielt kritisk nå som trekket nærmer seg. Krykkja trekker hovedsakelig mot Svalbard og Newfoundland, mens gråmåken trekker langs norskekysten og over til Storbritannia, forteller forsker Tone Kristin Reiertsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Et grusomt syn

Den erfarne fugleforskeren har nettopp vært på feltarbeid i Finnmark. Reiertsen beskriver det hun så som grusomt.

– Fuglene får rykninger og greier ikke å fly, så dør de. Vi har vært bekymret for utbrudd av fugleinfluensa, men trodde ikke at det kunne bli så ille, sier Reiertsen.

Video: Knut-Sverre Horn / NRK.

Varianten av fugleinfluensa som herjer nå, er spesiell fordi den er høypatogen. Det betyr at den medfører høy grad av sykdom og død hos de artene som rammes. Smitten skjer gjerne på plasser hvor fuglene raster og vasker seg. Hvis viruset først kommer på innsiden av en koloni, kan det få svært alvorlige følger.

Må samles inn raskest mulig

– Sjøfugl er spesielt utsatt fordi de hekker tett og er sosiale med hverandre. Store utbrudd av fugleinfluensa kan i verste fall utrydde sårbare kolonier av krykkje. For å begrense smitten, er det viktig at de kommunene som rammes setter i gang et apparat for å samle inn død fugl så raskt som mulig, sier Reiertsen.

Krykkja er utrydningstruet, og i Fastlands-Norge er bestanden redusert med 80 prosent de siste årene. For forskerne er det viktig å overvåke effekten av fugleinfluensaen, blant annet å registrere hvor mange av unge og voksne fugler som dør, og hvilke områder som rammes.

Trenger rutiner for å håndtere utbrudd

– I ettertid bør vi få på plass rutiner for hvordan slike utbrudd skal håndteres i framtida, så vi i størst mulig grad unngår å komme i lignende situasjoner, sier Reiertsen.

Fugleinfluensa smitter i all hovedsak mellom fugler, men kan også overføres til pattedyr. Ifølge Veterinærinstituttet er en rødrev i Tromsø blitt smittet av viruset. Veterinærinstituttet sier at særlig hunde- og katteeiere bør være oppmerksomme på døde og syke fugler, og holde kjæledyrene sine unna disse.

Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for smitte fra fugler til mennesker som svært lav. FHI anbefaler overvåking av virusene hos fugler og andre dyr i Norge for å kunne følge med på om det skjer endringer i virusene som kan gi økt smitteevne til mennesker eller reduserte behandlingsmuligheter ved smitte til mennesker. Smitte fra fugler til mennesker kan forebygges ved å følge gjeldende smittevernråd.

Les mer om fugleinfluensa hos villfugl hos Veterinærinstituttet

Les Mattilsynets svar til innbyggere om fugleinfluensa

Kontakt: Tone Kristin Reiertsen

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.