Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Rømt oppdrettslaks har i stor grad krysset seg inn i mange ville laksebestander. Det viser nye beregninger som inkluderer 95 % av villaksen i Norge.
 

Finner store genetiske endringer i 1 av 3 laksebestander, deriblant Namsen
Blant vassdragene som har fått dårligere status siden forrige klassifisering, finner vi Namsen, en av Norges største laksebestander. Foto: Eva B. Thorstad / NINA.
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 5 januar 2024

Da Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks ble etablert fikk Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet (HI) i oppdrag å beregne i hvilken grad rømt oppdrettslaks har krysset seg inn i ville laksebestander. I 2016 ble 125 laksebestander klassifisert med hensyn til genetisk innkryssing av oppdrettslaks i villaks. Tre påfølgende rapporter har klassifisert henholdsvis 175, 225 og 239 villaksbestander, inklusive alle Nasjonale laksevassdrag.

I en ny rapport har NINA og HI klassifisert graden av genetiske endringer i 250 laksebestander. Til sammen representerer disse bestandene 95 % av villaksen i Norge. Datamaterialet består av laks fanget i elvene, etter at rømt oppdrettslaks er luket ut ved skjellanalyser. 

Store genetiske endringer påvist i 31 % av bestandene

Den genetiske statusen i 250 ville laksebestander fordeler seg slik på fire tilstandsklasser: (Figur 1):

Grønn (tilstand svært god eller god): Ingen genetiske endringer observert – 82 bestander (32,8 %)
Gul (tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert – 70 bestander (28,0 %)
Orange (tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist – 21 bestander (8,4 %) 
Rød (tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist – 77 bestander (30,8 %).  

Genetisk status i 250 laksebestander ut fra grad av genetisk innkryssing av oppdrettsgener. Kart: Monica Ruano, NINA

Genetisk status i 250 laksebestander ut fra grad av genetisk innkryssing av oppdrettsgener. Kart: Monica Ruano, NINA

Dette er dårligere enn ved tidligere klassifiseringer. Moderate til store genetiske endringer er nå påvist i 98 laksebestander (oransje og røde punkter i Figur 1). Dette tilsvarer 39 % av alle bestander, opp fra 32 % i den første klassifiseringen i 2016. 

Blant vassdragene som har fått dårligere status siden forrige klassifisering finner vi Namsen, en av Norges største laksebestander. Lærdalselva, Stjørdalselva og Repparfjordelva har også blitt nedgradert til svært dårlig tilstand. Den tydeligste forbedringen finner vi i områder uten, eller med lite, lakseoppdrett på Øst- og Sørlandet. Store vassdrag som Numedalslågen og Skiensvassdraget har nå svært god eller god tilstand.

Står dårlig til i de nasjonale laksevassdragene

De 54 vassdragene som er definert som Nasjonale laksevassdrag (Figur 2) har en noe dårligere status enn de andre bestandene. Moderate til store genetiske endringer er påvist i 44 % av de nasjonale lakseelvene. Dette er 15 prosentpoeng mer enn i 2016. 

Genetisk status i 54 nasjonale laksevassdrag ut fra grad av genetisk innkryssing av oppdrettsgener.. Kart: Monica Ruano, NINA.

Genetisk status i 54 nasjonale laksevassdrag ut fra grad av genetisk innkryssing av oppdrettsgener.. Kart: Monica Ruano, NINA.

Gjør villaksen dårligere tilpasset naturen

Genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks i villaks er en av de største negative påvirkningene på ville laksebestander i Norge. Innkryssing er også dokumentert i ville laksebestander i Sverige, Skottland, Island og Canada. Innkryssing av oppdrettsgener gir forandringer i egenskaper som vekst, sjøalder, smoltalder, generasjonstid, og tidspunkt for utvandring og oppvandring i elvene, noe som gjør villaksen dårligere tilpasset sitt naturlige miljø.

Så lenge oppdrettsproduksjonen fortsetter i dagens omfang og form, vil alle villaksbestandene bli utsatt for innkryssing av oppdrettsgener.   

Diserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. A. & Skaala Ø. 2023. Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2023. NINA Rapport 2393. Norsk institutt for naturforskning.

Ola H. Diserud, Kjetil Hindar, Sten Karlsson, NINA, Postboks 5685 Torgarden, 7485 Trondheim. Epost: ola.diserud@nina.no; kjetil.hindar@nina.no; sten.karlsson@nina.no 
Tlf.: Ola H. Diserud 93218823, Kjetil Hindar 93466746, Sten Karlsson 91124058

Kevin A. Glover, Øystein Skaala, Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen. Epost: kevin.glover@hi.no; oystein.skaala@hi.no
 

ArtikkelforfatterNINA
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: