Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Mengden av insekter har gått ned i Norge de siste fire årene. Været ser ut til å påvirke insektene, som foretrekker kalde og snørike vintre.

Milde vintre er dårlig nytt for insektene
Innsamling av innsekter i en malaisefelle på en lokalitet i Troms, med Kågen i bakgrunnen. Foto: Vegar Seljestokken, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 2 mai 2024

At insekter trives med varme somre er forståelig. Da er det kanskje mer overraskende at kalde og nedbørsrike vintre slår positivt ut. I prosjektet Nasjonal overvåking av insekter i Norge har forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) undersøkt hva slags effekt vinter- og vårværet har på biomassen, eller mengden, av insekter.

– I de fire årene vi har samlet inn insekter har biomassen gått ned. Forhåpentligvis er det en kortvarig trend som vil snu hvis vi får værforhold som er gunstigere for insektene. Samtidig frykter vi at klimaendringer kan komme til å få en negativ effekt på insektene i fremtiden, sier prosjektleder og forsker Jens Åström i NINA.

Forskerne har sett på hvordan nedbørsmengde og temperatur påvirker biomassen av insekter som er samlet inn i feller i skog og eng over store deler av landet. Biomassen beregnes som vekten av insektene en standardisert felle samler inn per dag. Varmt og ikke for tørt vær om sommeren virker positivt, mens en nedbørsfattig og mild vinter skaper problemer.

Snø isolerer fra været

– Det er utfordrende for insekter å overleve vinteren i Norge, men et stort og tykt snødekke isolerer godt fra vær og vind. Ut fra dette antar vi at høyere temperatur, som gir mindre mengder snø, vil gå ut over insektene, forklarer Åström.

På samme måte vil en tidlig vår gjøre at insektene blir aktive litt «for tidlig». Nedbør i form av regn eller tilbakeslag til mer vinterligere forhold kan da gå ut over overlevelsen.  

Kalde og nedbørsrike vintre slår positivt ut for insektene. Her to snønebbfluer (Boreus westwoodi) som parrer seg på snø i Soknedal i Trøndelag. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Kalde og nedbørsrike vintre slår positivt ut for insektene. Her to snønebbfluer (Boreus westwoodi) som parrer seg på snø i Soknedal i Trøndelag. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Så langt har Nasjonal overvåking av insekter i Norge estimert en nedgang i mengden insekter på ca. 14 prosent årlig i perioden 2020-23. Analysen av resultatene bekrefter i store trekk funnene fra en tidligere publisert tysk studie. Den mener at nedgangen i biomassen av insekter i Tyskland på 1980- og 90-tallet i stor grad kan skyldes værforholdene om vinteren i denne perioden.

– For programmet sin del er det positivt at vi allerede kan dokumentere at vi evner å oppdage tidstrender, men vi håper naturligvis at nedgangen er kortvarig, sier Åström.

Insektene jobber for kloden vår

Insekter spiller en avgjørende rolle i de fleste økosystemer på kloden. De bryter ned plantemateriale, slik at næringsstoffene kan brukes på nytt, og er føde for andre dyr og fugler. I tillegg pollinerer de planter og bidrar til å regulere bestander av skadedyr. Flere studier viser at bestanden av insekter er kraftig redusert de seneste årene, særlig i Europa.

– Konsekvensene er vanskelige å forutse i detalj, men de kan ha stor påvirkning på hele økosystemet. Derfor er det viktig å forstå hva som påvirker forekomsten av insekter, for eksempel bruk av areal eller endringer i klima. For å kunne gjøre det i Norge, må vi overvåke situasjonen løpende over tid i landet, sier Åström.

Denne blindingen (Chrysops relictus) er en av artene som går i forskernes feller. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Denne blindingen (Chrysops relictus) er en av artene som går i forskernes feller. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Overvåkingen blir landsomfattende

I 2023 ble området for overvåkingen av insekter utvidet til også å gjelde Nord-Norge. Det innebærer en stor utvidelse av de værforhold og breddegrader overvåkingsprogrammet dekker. I 2024 inkluderes også Vestlandet, og da vil undersøkelsen av eng være landsdekkende. Skog overvåkes foreløpig bare på Østlandet. Prosjektet drives av NINA og er finansiert av Miljødirektoratet.

Kontakt Jens Åström

Les rapporten Insektovervåking på Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og Nord‐Norge. Rapport fra feltsesong 2023

Les mer om overvåking av insekter

ArtikkelforfatterJørn J. Fremstad
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: