Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Forskere undersøkte forskjeller i diett og områdebruk til lunder og krykkjer fra Røst utenfor hekkesesongen. Ved hjelp av sporingsdata og analyse av fjærprøver fra fuglene har de gjort funn som avslører at selv fugler av samme art fra samme koloni kan velge ulike strategier når de forlater hekkeplassen.

Naboer om sommeren velger ulikt om vinteren

Lunder, som også kalles sjøpapegøyer, graver helst reirhuler i nærheten av hverandre i skrånende gressbakker, men de kan også hekke i bergsprekker og steinurer. Foto © Marit Hegseth Rønning/SEAPOP

Tekst: Camilla Næss. Publisert: 8 mars 2024

Miljøfaktorer i endring

I vinterhalvåret legger sjøfuglene noe av grunnlaget for kommende hekkesesong. Da gjelder det å finne overvintringsområder med god tilgang på føde uten å måtte trekke lenger vekk enn nødvendig. Vinterstormer og redusert næringstilgang som følge av miljøendringer for byttedyrene er blant forholdene som gjør overvintringen utfordrende, og bare det å overleve kan være krevende nok for mange sjøfugler. Det er derfor viktig å forstå hvordan ulike miljøfaktorer i vinterområdene påvirker sjøfuglenes strategier, og hvilke konsekvenser dette har for individenes kroppskondisjon og senere hekkesuksess og overlevelse.

– Vi snakker om faktorer som sjøtemperatur, værforhold, planktonproduksjon, fiskebestander og menneskelig aktivitet. Kunnskapsbehovet rundt dette er spesielt stort i nord, hvor miljøforandringene skjer aller raskest.

Det sier Tycho Anker-Nilssen, en av forskerne bak en nylig publisert studie som belyser forskjeller i sjøfuglers strategier for næringsvalg og områdebruk utenom hekkesesongen.

Grupper med ulikt næringsinntak

Studien er et resultat av mastergradsoppgaven til Julie Charrier ved Universitetet i Tromsø. Målsetningen var å finne ut om ulike individer av en sjøfuglart fra samme hekkekoloni kan ha ulike strategier for områdebruk og diett utenom hekkesesongen, og om dette påvirker deres kondisjon i den påfølgende hekkeperioden. Gjennom analyse av stabile isotoper av karbon og nitrogen i fjærprøver fra lunder og krykkjer fra Røst kunne forskerne identifisere tre grupper av lunder (Fratercula arctica) og to grupper av krykkjer (Rissa tridactyla) med innbyrdes forskjellig diett. Deretter brukte de SEATRACKs sporingsdata fra lysloggere fra de samme individene for å se om gruppeinndelingen også gjenspeilte ulikheter i områdebruk.

– Sporingsdataene viste at lundegruppene hadde tilhold i ulike områder, mens krykkjegruppene hadde sammenfallende utbredelse, forteller Anker-Nilssen.

Dette indikerte at lundenes gruppering primært var bestemt av ulike vandringsstrategier, mens diettforskjellen mellom krykkjegruppene mest sannsynlig reflekterte ulike byttedyrpreferanser og/eller beitestrategier. I tillegg fant man at kroppskondisjonen hos hannfuglene av krykkje i den påfølgende hekkesesongen var ulik mellom de to gruppene. Ingen tilsvarende forskjeller var tydelige for hunnene, ei heller for noen av kjønnene hos lunde.

Lunder kan fanges på flere måter. Her frigjør Tycho Anker-Nilssen en lunde som har fløyet inn i et fangstnett på Røst. Foto © Per Anders Todal

Hva styrer sjøfuglenes valg?

Resultatene fra studien antyder at ulike strategier for valg av føde og/eller overvintringsområde kan ha betydning for fuglenes kroppskondisjon i påfølgende hekkesesong.

– Økt kunnskap om hva som styrer vandringer og næringsvalg til sjøfugl utenfor hekkesesongen er viktig for å forstå hvordan ulike miljøfaktorer påvirker sjøfuglenes demografi og livshistorie, både med hensyn til deres overlevelse, kondisjon og hekkesuksess, forklarer Tycho Anker-Nilssen.

– Dette er også nødvendig for å avdekke hvordan den innbyrdes betydningen av disse driverne endres med endringer i klimatiske forhold.

Les artikkelen: Intracolony variability in winter feeding and migration strategies of Atlantic puffins and black‑legged kittiwakes

Kontakt: Tycho Anker-Nilssen

En hekkesesong går mot slutten. Om få uker er krykkjeungen stor nok til å forlate reiret og klare seg på egenhånd. Foreldrefuglen, i dette tilfelle faren, er utstyrt både med en lyslogger (på den hvite ringen) og en kortvarig GPS-logger (på stjerten)

Artikkelforfatter

Erlend Lorentzen / SEAPOP

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.