Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Fem fjellrever med gener fra andre delbestander er satt ut på Hardangervidda. Målet er at fjellreven skal bli friskere og bestanden mer levedyktig.

Nye gener gir friskere fjellrev på Hardangervidda
En blå og en hvit fjellrev fra avlsstasjonen i Oppdal kaster seg ut i sin nye tilværelse på Hardangervidda. I bakgrunnen fra v. Harald Normann Andersen og Olaf Bratland fra Statens naturoppsyn (SNO) og NINA-forskerne Kristine Ulvund og Craig Jackson. Foto: Avlsprogrammet / NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 9 februar 2024

Siden avlsprogrammet for fjellrev ble startet i 2005 er totalt 469 fjellrever satt ut i den norske fjellheimen. Den gangen var det så få som 40-60 voksne fjellrever igjen i hele Fennoskandia (Norge, Sverige og Finland), og i områder som Snøhetta, Finse og Hardangervidda var arten utryddet.

Nå teller den norsk-svensk-finske bestanden over 550 voksne individer, men fortsatt trenger den hjelp til å klare seg. Selv om antall rever er mangedoblet siden tiltakene for å redde fjellreven ble startet opp, sliter arten med at de genetiske båndene er tette mellom revene i flere av de enkelte delbestandene. For eksempel stammer hele bestanden i Snøhetta fra bare 7-8 avlspar.

Tar vare på den genetiske helsa

– For å ta bedre vare på helsa til fjellreven, har vi nå satt ut fjellrev på Hardangervidda som ikke er i nær slekt med de som allerede lever i dette området. Avlsprogrammet har lykkes med å reetablere fjellreven flere steder, men å forvalte den genetiske helsa på en god måte er like viktig som å styrke bestanden i antall, sier seniorforsker og leder for avlsprogrammet Craig Jackson i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Tanken bak avlsprogrammet, og avlsstasjonen for fjellrev på Sæterfjellet i Oppdal, er å styrke delbestandene av fjellrev rundt om i Norge. Etter hvert som fjellreven etablerer seg på flere steder, vil den geografiske avstanden mellom delbestandene minke. Det vil gjøre det lettere for rev å vandre mellom delbestandene og utveksle gener.

For få rever fører genene videre

Nye beregninger av effektiv bestandsstørrelse viser at fjellreven foreløpig ikke greier den jobben uten hjelp. Mange av delbestandene, blant dem Hardangervidda, har svært lav effektiv bestandsstørrelse. Det vil si hvor mange av fjellrevene som bidrar til å føre genene sine videre.   

– Effektiv bestandsstørrelse gir et langt bedre uttrykk for bestandens robusthet og genetiske tilstand enn bare å estimerebestanden basert på fangst-gjenfangst av kjente individer. Det kan også fungere som et varsko med tanke på sårbarhet for innavl, forklarer genetiker og seniorforsker Øystein Flagstad i NINA.    

Enkelt forklart henter forskerne informasjon fra fjellrevskit og ser på den genetiske sammensetningen, istedenfor kun å telle antall individer. Hvis den effektive bestandsstørrelsen er lav, er det fare for tap av genetisk variasjon. Det øker innavlen, som igjen kan føre til at størrelsen på valpekullene går ned.

Tre av de fem fjellrevene fra avlsstasjonen i gang med å utforske sitt nye rike på Hardangervidda. Foto: Avlsprogrammet /NINA

Tre av de fem fjellrevene fra avlsstasjonen i gang med å utforske sitt nye rike på Hardangervidda. Foto: Avlsprogrammet /NINA

Reduserer risiko for innavl

– Når vi tilfører «friske gener», økes den genetiske variasjonen og risikoen for innavl reduseres. På sikt vil det ha positiv effekt, sier Flagstad.      

Siden forskerne har oversikt over genmaterialet, vet de at de fem revene som ble satt ut på Hardangervidda nå ikke er i nær slekt med rever som er satt ut i området tidligere. Et annet argument for å velge Hardangervidda som revenes nye hjemsted er at den effektive bestandsstørrelsen er relativt lav her, selv om det faktisk er en av Norges største delbestander. I tillegg er det et område-hvor det forventes mye smågnagere i 2024, og disse står øverst på fjellrevens meny.

Kontakt:

Craig Jackson

Kristine Ulvund

Øystein Flagstad

Les mer om fjellrev på nina.no

Hør podkasten Fjellreven – tøff men truet

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: