Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Krykkja trekker mot folk som en respons på de store miljøendringene ved kysten. Kanskje kan byene bli redningen for en art som står i fare for å forsvinne? Forskere ved NINA går vitenskapelig til verks for å finne løsninger for sameksistens mellom krykkjer og mennesker.

Urbane krykkjer har kommet for å bli
Krykkjehotell sør for Framsenteret i Tromsø. Foto Karl-Otto Jacobsen/NINA
Tekst: Camilla Næss. Publisert: 27 februar 2023

I midten av februar ankommer de første krykkjene hekkeplassene i Tromsø sentrum, og varsler at våren er på vei. Men de bærer også bud om at det skjer ting i havet som gjør det vanskelig for sjøfuglene å klare seg i de naturlige fuglefjellhabitatene ytterst på kysten.

Etter mange år med kollektivt mislykket hekking er krykkja nå en sterkt truet art som står i fare for å forsvinne fra norskekysten i løpet av vår levetid. Samtidig øker andelen krykkjer og andre måkearter som hekker i byer og tettsteder. Slike urbane krykkjer er ikke et nytt fenomen. Men de blir stadig flere, og de har begynt å hekke i byer der de ikke var tidligere. Som for eksempel i Tromsø.

– Alt tyder på at de urbane krykkjene har kommet for å bli, sier Tone Kristin Reiertsen, forsker i NINA.

Urbane krykkjer setter sitt tydelige preg på bybildet i Tromsø. Foto: Karl-Otto Jacobsen/NINA

Urbane krykkjer setter sitt tydelige preg på bybildet i Tromsø. Foto: Karl-Otto Jacobsen/NINA

Kystmiljø i endring

Hun har studert krykkjene i en årrekke i et forsøk på å forstå hva som nå skjer i kystøkosystemene. I følge Reiertsen er det ikke søppel og matavfall som lokker krykkja inn til byene, krykkja er nemlig en fiskespiser som henter maten i havet. Årsakene er sammensatte, og kan variere fra sted til sted. Kort oppsummert opererer forskerne med fire hypoteser som kan forklare hekkesvikten.

Med et varmere hav har også tilgangen på byttedyr endret seg. Krykkja, som kun beiter i havoverflaten, må dermed fly lenger ut i havet for å skaffe mat til ungene og kostnadene blir så store at ungene dør. Klimaendringer kan også føre til økt ferskvannsavrenning som kan påvirke økosystemene og øke mattilgangen inne i fjordene. Dette kan gjøre det mer attraktivt å hekke nært fjorder og lenger inn i landet. Økt predasjon av egg og unger fra rovfugl, flere stormer og mer ekstremvær kommer på toppen av det hele.

Uansett årsak så handler det i bunn og grunn om at krykkja sliter med å få frem unger. Når en art opplever store miljøendringer, kan en respons være å flytte på seg. Like fullt er krykkjas ankomst i byene omstridt, og medfører møkk og spetakkel.     

Etter hvert som bestanden har økt i Tromsø har huseiere satt opp fuglepigger, nett og andre avvisende tiltak for å kvitte seg med krykkja. Dette har resultert i at krykkjene forflytter og sprer seg mye rundt i byen, uten at bestanden har blitt mindre.

– Å sikre trygge og forutsigbare hekkeplasser er viktig for å hindre tap av en art som befinner seg i fritt fall. På den andre siden har konfliktnivået i Tromsø økt betraktelig siden de første krykkjene kom til byen i 2016, og vi må anerkjenne at det også sliter på folk og har kostnader når krykkja blir naboen vår. Derfor må vi finne løsninger som både folk og fugl kan leve med, forklarer Reiertsen.

GPS-merking avslørte at de fleste krykkjene dro på næringssøk til de nærliggende fjordene Balsfjord og Malangen sør for Tromsø.   Et individ dro så langt ut som til eggakanten utenfor Kvaløya, en total reiseavstand på 410 km og turen tok 31 timer.

GPS-merking avslørte at de fleste krykkjene dro på næringssøk til de nærliggende fjordene Balsfjord og Malangen sør for Tromsø. Et individ dro så langt ut som til eggakanten utenfor Kvaløya, en total reiseavstand på 410 km og turen tok 31 timer.

Fosker på krykkjehotell i Tromsø

I fjor bygget Tromsø kommune i samarbeid med NINA to krykkjehoteller i byen. Dette er installasjoner hvor krykkjene får hekke fritt, i alle fall inntil videre. Hotellene er en midlertidig løsning i påvente av mer permanente plasseringer. Men allerede har forskning på krykkjehotellene gitt gode erfaringer å bygge videre på. Både i form av kunnskap om hvordan slike hekkeplasser bør utformes, hvor de bør plasseres og hvilke fallgruver man bør unngå. I tillegg har forskningen lært oss mye om de urbane krykkjenes levevis og utfordringer.

– Uten en strategi eller plan vil tiltak som hindrer hekking bare resultere i at krykkjene flytter over til naboen. Det gagner hverken byen eller fuglene, sier Reiertsen.

Forsker på effekten av krykkjehotell. Foto: Karl-Otto Jacobsen/NINA

Forsker på effekten av krykkjehotell. Foto: Karl-Otto Jacobsen/NINA

Bykrykkjene overvintrer utenfor Newfoundland, og i midten av februar vender de tilbake til nøyaktig samme hekkeplass som forrige år. Dersom de blir hindret i å hekke der vil de forsøke å etablere seg så nært sin gamle reirplass som mulig, siden krykkjer er veldig trofaste til reirplassen. Krykkjehoteller må derfor plasseres i nærheten av bygninger hvor avvisende tiltak gjennomføres.

Bydelene i Tromsø der krykkjehotell er prøvd ut skal i fremtiden utvikles og bygges ut. Dette gjør skjebnen til krykkjene i området uviss, men på samme tid gir det en unik mulighet til å ta krykkjene inn i byplanleggingsprosessen, påpeker Reiertsen.

– Våre erfaringer viser at det er mulig å lage krykkjehotell som fungerer. I en slik prosess må vi tenke både kortsiktig og langsiktig. Midlertidige, mobile krykkjehotell kan flyttes langsomt og dynamisk mot en permanent lokalitet.

Å planlegge og teste ut slike mobile, midlertidige hekkeinstallasjoner forutsetter at vi danner allianser, og både forskere, bygningseiere, kommunen og innbyggere i de berørte områdene samarbeider tett med å finne med passende lokaliteter, og strategier for å flytte krykkjene dit. Krykkjene trenger trygge og forutsigbare reirplasser for at de skal overleve inn i fremtiden.

– Å lykkes med dette vil være et banebrytende arbeid for å finne løsninger for sameksistens mellom folk og krykkjer i urbane rom. Slike områder kan samtidig benyttes som arenaer for folkeforskning, utdanning og turisme, sier Reiertsen.

Les rapporten: Benjaminsen, S., Reiertsen, T.K. & Jacobsen, K.-O. 2022. Urbane krykkjer i Tromsø. Effekter av tilrettelegging eller avvisende tiltak. NINA Rapport 2235

Kontakt:

Tone Kristin Reiertsen

Karl-Otto Jacobsen

Sigurd Benjaminsen

Krykkjehotell med bra belegg. Foto: Karl-Otto Jacobsen/NINA

Krykkjehotell med bra belegg. Foto: Karl-Otto Jacobsen/NINA

Erfaringer med krykkjehotell i Tromsø

Krykkjehotellet sør for Framsenteret må kunne betegnes som en suksess. Da krykkjene ankom i slutten av februar 2022 forsøkte de iherdig å lande på Framsenteret hvor de hekket året før, uten å lykkes. Etter noen uker gav de opp og sjekket gradvis inn på hotellet. Suksessen skyldes trolig at det var kort avstand fra der fuglene hekket året før, at de tiltakene som ble gjort for å hindre hekking på Framsenteret var effektive og at det ikke fantes alternative hekkeplasser i nærheten.  Gamle reir ble satt ut for å tiltrekke fuglene. Til sammen hekket det 62 par krykkjer her i løpet av 2022 sesongen, og hekkesuksessen var på 0.48 unger per reir.

Ingen fugler sjekket inn på krykkjehotellet ved Kunstforeningen, til tross ekstra tilrettelegging med utsetting av gamle krykkjereir, lokkelyd og lokkefugler. Her hadde krykkjene fortsatt et alternativ på bygget der den gamle kolonien var etablert. Nettingen som var hengt langs frontfasaden dekket ikke hele veggen, og krykkjene valgte å hekke på tilgjengelige avsatser like ved den gamle reirplassen.

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: