Først fant NINA positive prøver av miljø-DNA fra havnespy på Bryggen i Bergen. Da havforskerne gikk ned med en robot så de ikke spor etter den fryktede arten. Bergenserne kan likevel ikke puste lettet ut.
Da Arnstein Staverløkk i NINA sjekket insektfella fra Drangedal i Telemark fant han to nye arter som verden ikke har sett før. De trengte derfor et navn og valget falt på «Staverlokki» og «Sannes».
Salmon lice from aquaculture poses massive threat to wild sea trout populations, as researchers develop approach vital for prioritizing management measures.
Norge gjennomfører mange ulike tiltak for trua natur. Vi har kartlagt effektene av tiltak for én naturtype og seks arter. Nå er de første resultatene ferdig.
En ny rapport gir oversikt over eksisterende modeller og data som kan brukes til å lage et regnskap over økosystemtjenester i Norge, målt i fysiske enheter.
Folk på bygda og i byene er mer enige om store rovdyr enn vi får inntrykk av gjennom den offentlige debatten. En fersk undersøkelse viser at samtlige av de fire store rovdyrene fortsatt er godt likt av den norske befolkningen.
Radarer som brukes til å melde vær og vind gir også verdifull innsikt i hvilke ruter trekkfuglene bruker. For første gang skal verktøyet brukes for å kartlegge fugletrekk i Norge.
Fem fjellrever med gener fra andre delbestander er satt ut på Hardangervidda. Målet er at fjellreven skal bli friskere og bestanden mer levedyktig.
Other effective area-based conservation measures (OECM) is a conservation designation for areas that are achieving the effective in-situ conservation of biodiversity outside protected areas
Det er mange gode grunner til å ha trær og grønne områder i bybildet. Men ny forskning viser at god luftkvalitet ikke nødvendigvis er en av dem.
Gjennom 30 år har studiene på Vega gitt oss mye kunnskap som er relevant for hjorteviltforvaltningen. De viktigste funnene er nå oppsummert og publisert i en egen rapport.
NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.Følg oss på: