En ny studie fra NINA har dokumentert det mange antar; når antall jerver i et område går opp, så øker også tapene av lam i beitelagene i området. Hiuttak av voksen jerv reduserte tapene de første ett til to årene etterpå, mens lisensjakt ikke hadde en slik effekt lokalt.
Doktorgradsarbeidet har vært en del av prosjektet EMERALD – som undersøker hvilken rolle vegetasjon har i klimasystemet, og videre hvordan klimamodeller kan forbedres.
Endringsblindhet er et godt uttrykk. Marihøna på forsida av årets årsmelding er lett å se, lett å telle og kjent av alle. Men hva om antallet marihøner og andre insekter gradvis reduseres, og det blir litt færre av dem for hvert år?
Styringsgruppen for vurdering av lakseluspåvirkning inviterer til digitalt informasjonsmøte om ny rapport.
Arter som krysser landegrenser, trenger grenseløs kunnskap og forvaltning. Derfor møtes eksperter på gjess i Tromsø.
NINA har blitt en stor bedrift, det krever en sterkere organisering og flere lederressurser. Vi har derfor opprettet fire nye forskningsdirektørstillinger som skal lede hvert sitt overordnete område med ulik geografisk tilhørighet.
På få tiår har det blitt tre ganger så mange svalbardrein ved Longyearbyen, mens kystreinen 15 mil unna ved Ny-Ålesund blir færre. Hvorfor?
Svar på en liten spørreundersøkelse om artsmangfoldet i Norge i forbindelse med evaluering av Artsprosjektet, og hjelp oss å evaluere og forbedre Artsprosjektet!
NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.Følg oss på: